Nyheter

Jürgen Klopp: – Jesus er den viktigste personen i historien

På lørdag leder den tyske treneren sitt Liverpool ut til Champions League-finale, internasjonal klubbfotballs største oppgjør. Men han er likevel tydelig på at fotballen ikke er det viktigste i livet.

Jürgen Klopp er en av de mest fremtredende sportsfigurene i sitt hjemland – Tyskland, og har blitt en høyt respektert trener i Storbritannia. Klopp har vunnet Bundesliga, Tysklands øverste divisjon, to ganger med Borussia Dortmund. Han kom også til finalen i Champions League med Dortmund, før han var i finalen på ny med Liverpool i fjor. Begge gangene har det endt med tap. I et intervju med BBC i 2016 sa han:

Problemet er at jeg er kristen. Det er ikke et problem i seg selv, men jeg tenker andre mennesker kan lykkes også – det handler ikke om meg. Men spør du meg om Liverpool, vil jeg gjerne feire noe hver sesong.

Bare to uker etter at han tok over den ettertraktede stillingen som ny trener i Liverpool i 2015, snakket Klopp villig og åpenlyst om sin tro. I et intervju med BT Sports sa han:

Jeg må si at jeg er kristen, og jeg tror på Gud. Jeg er i ufattelig gode hender.

En frimodig tro

I et intervju med lokalavisen Frankfurter Rindschau fortalte han mer om hvor naturlig det var for ham å prate om det:

Å være en troende, men ikke ville snakke om det – jeg vet ikke hvordan det ville ha fungert!

Om noen spør meg om min tro, forteller jeg dem. Ikke fordi jeg påstår å være en slags misjonær.

Når jeg ser på meg og livet mitt – og jeg setter av tid til det hver dag – føler jeg at jeg er i ufattelig gode hender, Og jeg synes det er trist når andre mangler den tryggheten – selv om de ikke vet det. Naturlig nok, for ellers ville de sannsynligvis ha lett etter den.

I samme intervjuet diskuterte han også problemer med å vokse opp som tenåring og spiller, med kamper på søndag morgen, men hvordan han etter hvert forsto at det var mye tid til å vokse i troen hele uken.

Verdenshistoriens viktigste person

I et annet intervju med tyske medier i 2018, fortalte Klopp at: «Jesus Kristus er den viktigste personen i historien. For meg er det et enkelt spørsmål». Han fortsatte med å forklare hvorfor han tror på Jesus:

Han kommer til verden, og hadde et klart oppdrag, som ikke var enkelt på noen måte. Det var ikke som om han kom inn i verden og sa: Først må jeg bevise for alle som lever i dag at jeg faktisk eksisterer. […] Mot slutten [av livet] tok han alle våre synder på seg selv, og lot seg nagle til et kors. Jeg lever her i dag, og for meg som kristen er dette det største som noensinne har skjedd. Noe vi selv aldri kunne gjort [betale for våre synder]. Det er en stor trygghet.

Lagsvennsrådet er tilbake!

Lagsvennene er heltene som tar eierskap til og gjør arbeidet til Laget mulig. Lagsvenner er med som egne medlemmer med stemmerett, og kan være fastgivere og voksenledere for sine lokale Lag med ungdommer.

Nå er Lagsvennsrådet tilbake etter en lang pause. Vi har hørt fra mange mennesker som har hatt gode erfaringer med Laget i sin ungdoms- og studietid, men opplever et tomrom etter at man trer over i yrkeslivet. Med dette rådet håper vi å kunne gi flere tilbud for alle som opplever en Lagsidentitet og ønsker å investere i generasjonene som kommer etter.

Denne teksten er trykket i første utgave av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvennsmedlem:

Det ferske rådet hadde sitt første møte torsdag 14. februar 2019. Der ble de enige om formålet:

Lagsvennrådet vil arbeide for å fremme og samordne Lagsarbeidet. Vi brenner for å revitalisere Lagsånden under mottoet: Én gang Lagsentusiast, alltid Lagsentusiast!

Lagsvennsrådet består nå av:

  • Marta Kristine Ims – lærer, Evenskjer

  • Torstein Caixeta Thingnæs – systemingeniør, Sandnes

  • Vibecke Wales - studiekonsulent, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

  • Katrine Masvie – forlagsredaktør, Oslo

  • Helge Skaaheim – prest i Norkirken Kongsberg

Ønsker du å komme i kontakt med rådet? Da kan du kontakte dem på: lagsvenn@nkss.no.

Katrine Masvie er valgt som leder for det nye rådet. Hun var selv aktiv i Laget og er mor for tre barn som har valgt å gå samme vei som henne. Hun skrev denne vakre teksten til avisen Dagen for å forklare grunnlaget for sitt engasjement:


Nå er det vår tur!

Nytt år. Det er tid for å sette seg ned og fordele tienden igjen. Hva styrer dine valg i givertjenesten?

Selv prioriterer jeg menigheten der jeg har mitt gudstjenestefellesskap - etter som jeg hører til blant de frikirkelige, faller dette ganske naturlig. Men en del av potten reserveres til også andre hjertesaker.

Jeg kom tilbake til Jesus som tenåring og måtte lære fra bunnen hva det ville si å gi til Guds rike. Jeg gikk troens videre steg i Misjonssambandet, og ble der raskt kjent med fenomenet kollektkurv. Hva midlene kunne bidra med i oppdraget med å nå verdens unådde, ble jeg også kjent med. Men jeg var ung, og penger var det ikke flust av - kurven lot jeg ofte passere.

Senere, da jeg ble aktiv i Laget, møtte jeg en fantastisk frimodig forkynnelse og holdning til temaet givertjeneste. På 1970- og 80-tallet var det helt vanlig at de enkelte skolelag, helt ned på ungdomsskolene, hadde en «Gi selv»-sjef i styret. 13–15-åringer lærte altså hverandre opp i en fast givertjeneste! Dette var starten til en unik bevisstgjøringsprosess. Da vi ble studenter og tok skrittet ut av foreldrehjemmet, gikk privatøkonomien over fra lommepenger til studielån, men den frimodige utfordringen vi møtte fra talerstolen ble ikke dvaskere av den grunn: «Pengene vi har, er vi forvaltere av. Hvordan skjøtter vi den oppgaven?»

Det kunne kanskje virke skummelt å gi slipp på grunkene, men samtidig var dette en spennende utfordring til å handle i tro. «[…] prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål» (Mal 3,10). Vi var mange som prøvde Herren på denne måten - og siden fortsatte vi med det.

Ved utgangen av fjoråret fikk jeg en spennende utfordring. En gammel kjærlighet banket på døren, og nå sitter jeg som medlem i et nystartet nasjonalt Lagsvennsråd. Rådets første møte fungerte som en god, gammeldags blåsebelg; den gamle forelskelsen blusset opp - engasjementet, gløden, pågangsmotet. «Hjelp oss da, Jesus, slik å leve At vi mange må med oss få, Hjelp oss himlen vår tanke å heve Og hjelp oss seirende målet å nå!» Det strømmet inn i meg hvor mye jeg har å takke for; alle de fantastiske minnene fra konferanser og weekender, fra korsang, fra samlinger på studiesteder og fra studentgudstjenester i stappfulle kirker - fra lagssekretærer som fôret oss med mat for tanke og tro.

Denne formende begeistringen holdes oppe fremdeles. Og jeg tenker at nå i januar, når alle vi godt voksne «Gi selv-sjefene» sitter og skal sette opp budsjett for vår giverpott for 2019, bør vi spørre oss: Hva var min første kjærlighet? Har denne fremdeles som mål om «slik å leve at vi mange må med oss få»? Er svaret ja, er det bare å klaske til, tenker jeg. Da vi var unge, ble arbeidet delvis båret av vår foreldregenerasjon. Nå er det vår tur!  

– Katrine Masvie,

Læreren som skaper en arena for tro

Torbjørn Skjebstad (59) er lærer på Vassmyra ungdomsskole i Mandal. I mange år har han bidratt til Lagsarbeidet på Sørlandet. Han er ivrig voksenleder på både Vassmyra og Blomdalen ungdomsskole, og har vært en del av trosreisen til flere generasjoner med mandalitter.

Når vakre Mandal våkner opp til nok en skoledag for de 24 elevene i klasse 10C på Vassmyra ungdomsskole blir de som vanlig møtt av et smil og en hilsen når de kommer inn i klasserommet. Elevene viser takknemlighet for å ha en så god og stødig ressursperson, både som lærer og voksenleder.

Denne teksten er trykket i første utgave av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvennsmedlem:

Læreren heter Torbjørn Skjebstad. Som lærer i KRLE, natur & miljø og naturfag er han alltid innstilt på å gi alle elevene et reelt utbytte og kunnskap i deres skoletid. Om han illustrerer på tavla – eller viser på tur i skogen – gir Torbjørn hver elev muligheten til å forstå og beundre den vakre verden rundt oss, og verne om den.

I dag har klassen Torbjørn i KRLE. Denne timen har de fått besøk av norske og utenlandske elever fra Hald Internasjonale Senter i Mandal, som skal snakke litt om kristendommen i andre land, og om misjon. I timen forteller de om hvordan kirkesamfunnene ser annerledes ut i forskjellige deler av verden. Ved å høre fra Madagaskar Brasil og Kina får elevene et tettere forhold til hva læreboken forteller om. Torbjørn inviterer hvert år elever fra Hald til å gi elevene et innblikk i kristendommen utover kirkebygget og læreboka. Etter timen er over, påpeker han at flere av Hald-elevene har deltatt på utveksling med Lagsbevegelser i andre land, den samme bevegelsen som skolelaget de har på skolen.

En trofast voksenleder for skolelaget

I over 15 år har Torbjørn fungert som voksenleder på Vassmyra. En gjeng med 25-30 ungdommer samles en gang i uken, og Torbjørn er med så ofte som han har mulighet. I bibellesning, andakt og lek koser ungdommene seg sammen. De deler sin tro og tid sammen på skolen, og arrangerer hvert år Godhetsuka for å vise nestekjærlighet til sine medelever og lærere. Torbjørn ønsker å være med på å skape et møtested der tro kan deles og vokse.

Torbjørns yrke hindrer ham ikke fra muligheten til å formidle det kristne budskapet. I lærerrollen har han ikke lov å forkynne – men ved å fremstille kristen tro, etikk og nestekjærlighet på en objektiv og kritisk måte, skapes det interesse hos elevene likevel. Med ordentlige, saklige presentasjoner, relevante sammenligninger, utvides elevenes forståelse av de ulike livssynene i verden. Spør noen om hva han selv tenker, svarer han ærlig og hensynsfullt. Elevene forteller at de er fornøyde med å kunne lære om temaer som etikk, religionsfilosofi og historie, fra en som er oppriktig engasjert av det.

Når pensjonsalderen en gang nærmer seg, må Torbjørn, som mange andre, tenke på hvem som vil ta stafettpinnen videre på skolen. Vassmyras andre voksenleder Sigvart (19) er der for å ta over Lagsarbeidet, men han er ikke lærer Selv. Det er tydelig at Torbjørn har hatt stor påvirkning på Sigvart:

– Torbjørn er et stort forbilde. Han betyr mye for ungdommene på skolen. Han har betydd desidert mest for å skape det gode og trygge miljøet for oss på Vassmyra, forteller han.

En lærer som tar tro på alvor

Studentundersøkelsen Laget har gjennomført presenterer lærerstudenter som dem som i størst grad opplever krav til «religiøs nøytralitet» som en utfordring. Færre lærerstudenter enn andre yrkesgrupper oppgir at de ønsker å ta med troen på arbeidet ved å være disponible for den dype samtalen (-9,3 % under gjennomsnittet), eller å snakke åpent om tro (-6,6 % under gjennomsittet).

Ved å være synlig kristen tar derimot Torbjørn sine egne – og andres – trosspørsmål på alvor. Det gjør at elevene lettere kan se på sitt eget trosliv som noe verdifullt, som ikke trenger å skjules. Ved å forsøke å gjøre en best mulig jobb som lærer i flere fag, som voksenleder, og som verneombud på skolen, har Torbjørn en god mulighet til å vise frem kristen tro i handling og virke.

Finn ut hvordan du kan bli voksenleder eller Lagsvenn her:

Det er i ord – og handling – at mennesker ser Kristus igjennom oss.

Rekordstort StudentFORUM i Trondheim

Det er en kald lørdag kveld i januar. Utenfor reiser frostrøyken seg, men inne i Nidarosdomen er det lovsangen som stiger opp under hvelvingen, hvor nesten 800 mennesker er samlet for å lovprise Skaperen sin.

Denne helgen har Lagets StudentFORUM pågått i byen, og samarbeidskvelden i Norges mest sentrale kirke satte kronen på verket. Salem menighet var fylt til randen av over 400 studenter og unge yrkesaktive som har vært samlet for å lære om hvordan troen deres er relevant for arbeidslivet, hvor de skal bruke store deler av sin våkne tid for resten av livet.

Denne teksten er trykket i første utgave av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvennsmedlem:

Med inspirerende foredrag og dyktige, erfarne fagpersoner som ledet relevante seminarspor i alt fra sykepleie, helse, pedagogikk til ledelse, juss, ingeniør og forskning, kunne mange bygge nettverk med likesinnede og oppdage hvordan de best kan forvalte talentene sine til Guds ære.

Nidarosdomen i sin kalde vinterprakt. Foto: Miroslav Boljevic.

Nidarosdomen i sin kalde vinterprakt. Foto: Miroslav Boljevic.

Gode forbilder redder en livsnær tro

Mye forskning tyder på at unge kristne får det tøffere i studietida, nettopp fordi de mangler relevante forbilder som modellerer det livet de ønsker å leve. På konferansen møtte studenter og unge yrkesaktive noen av dyktigste menneskene i landet, som allerede har levd et langt liv i samme karriere. De kan fortelle konkret og praktisk om sine erfaringer og refleksjoner på veien. Dette er en utmerket måte å bringe flere generasjoner sammen på.

Torstein Rotevatn var leder for årets konferanse. Han har studert på NTNU, jobber til daglig som ingeniør og ser verdien av å ha en arena hvor man kan reflektere om tro og arbeidsliv.

– Jeg har selv gått runder og lurt på hvordan tro og arbeidshverdagen henger sammen. Jeg tror det er viktig at studenter og unge yrkesaktive får treffe folk som har gått foran i å leve som kristne innenfor ulike yrkesgrupper, forteller Rotevatn.

Tilbakemeldingene fra årets konferanse, vitner om at dette er noe som sårt trengs blant unge norske kristne. Hele 97 % av deltakerne som ga tilbakemelding, oppga at de var «fornøyde» eller «veldig fornøyde» med konferansen.

– Knyta kontaktar med andre i samme næring er jo gull verdt, svarte en person.

– Det aller viktigste denne helga har vært å få en ny glød i mitt kristne liv. I en lang tid før dette, har jeg nærmest holdt på å gi opp. Noe av det jeg virkelig sitter igjen med, er hvor jeg ønsker at min identitet skal ligge, var responsen fra en annen deltaker.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Første møte med Trondheim

StudentFORUM ble arrangert i Trondheim for første gang i år. I fjor var det en betydelig mindre konferanse da den ble avholdt i Oslo.

– Trondheim har et stort og levende studentmiljø som preger hele byen, og er på mange måter Norges studenthovedstad. Å flytte konferansen hit tror jeg vil være positivt både for byen her, og for konferansen. Byen har en lang akademisk og kristen arv som vil være med å løfte årets konferanse, kommenterer lederen Torstein Rotevatn.

Du kan nå høre åpningstalen til Lagsarbeider Andrea Storhaug fra StudentFORUM 2019 i siste episode av Lagspodden. Den samme talen som Dagen-redaktør Tarjei Gilje kalte for «en av de beste prekener jeg har hørt på lang tid»:

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Lansering av historisk studentundersøkelse

– Studentundersøkelsen avslører at folk generelt ikkje e skikkelig disippelgjort. Med andre ord er dette relevant å gjøre noe med, mente en av deltakerne på konferansen.

For på årets StudentFORUM ble nemlig resultatene av Nordic Navigation og Lagets store studentundersøkelse lansert. For første gang er over 1.100 aktive, norske, kristne studenter spurt om hvordan de tenker om tro, studier og yrkesliv. Her er trenden at de aller fleste ser på sin kristne tro som ikke-privat og relevant for yrkeslivet sitt, men likevel er det få som er synlige og samtaler aktivt om den i studiehverdagen. Hele 9 av 10 mener at kristne studenter i noen grad lever «i skapet» med sin tro. I undersøkelsen avsløres dessuten veldig interessante variasjoner basert på yrkesgruppe og kulturell bakgrunn.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Studenter mener troen vil ha stor relevans i arbeidet

I rapporten ble det avdekket at hele 62 % oppgir at deres kristne tro vil ha «sterk» eller «svært sterk» innvirkning på en fremtidig arbeidsplass. De aller fleste ønsket å kunne påvirke med gode verdier og etikk eller være disponibel for kollegaer og andre som ønsker den dypere praten. Størst var andelen blant dem som studerte helse- og sosialfag, hvor over tre av fire studenter så på troen som en viktig påvirkning.

Studenter med utenlandsk bakgrunn var langt mer frimodige i å ta initiativ til samtaler om tro på studiestedet sitt, og opplever oftere over at deres kristne medstudenter gjemmer troen sin. I det store og hele virker denne gruppen til å ha en trospraksis som fremstår mer livsnært, integrert og mindre privatisert enn hos dem med norsk bakgrunn.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Lærere kan fint være mer tydelige

Et stort lyspunkt ved StudentFORUM var at 80 lærerstudenter kom sammen for første gang på lenge for å prate om utfordringene de sto ovenfor. Studentundersøkelsen viser nemlig at spesielt lærere frykter kravene om «religiøs nøytralitet» på arbeidsplassen. Det bekrefter de erfaringene som Laget har gjort i møte med lærere i den offentlige skolen de senere årene. Mange frykter mistenkeliggjøringen som følger av at deres kristne tro blir kjent på arbeidsplassen. Med kollegaer, men særlig i samtale med elever, blir de usikre i møte med spørsmål om tro.

Til dem har NLA-høyskolelektor Berit Nøst Dale et viktig budskap. Hun mener at skolens formålsparagraf gir et godt demokratisk grunnlag for verdipåvirkning i skolen som også kristne kan benytte seg av. Det er viktig at læreren kan være seg selv, så lenge man ikke forkynner, men det er helt greit å være åpen om sin egen tro på skolen.

—  Skolen er ikke verdinøytral, avslutter hun.

Håkon Andre Berg talte på avslutningsmøtet søndag morgen. Foto: Miroslav Boljevic.

Håkon Andre Berg talte på avslutningsmøtet søndag morgen. Foto: Miroslav Boljevic.

Studentundersøkelsen er gratis og tilgjengelig for alle.

Studenter med utenlandsk bakgrunn er langt mer frimodige

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

163 av deltakerne i undersøkelsen forteller at de har vokst opp i et hjem hvor de har snakket et annet språk enn, eller i tillegg til, norsk. Denne gruppen har særlig store forskjeller fra de øvrige respondentene.

Mer aktive i fellesskap

Langt flere deltar i småfellesskap (69,2% vs. 60,8%), bruker mest tid på bønn i smågruppene (30,8% vs. 18,2%) og er «i svært liten grad» enige i at frykten for å bli assosiert med Bibelen er årsak til å ikke snakke om tro (30,8% vs. 21,8%). Det er også over dobbelt så mange som mener «i svært høy grad» at kristne studenter lever i skapet med troa si (12,3% vs. 6,0%).

Langt færre oppgir «den andre» på spørsmål om hvem som tar initiativ til samtaler om tro (40,5% vs. 50,3%) og færre svarer «i høy grad╗ at frykt for å støte er en annen grunn til å ikke snakke om tro (4,1% vs. 9,7%).

Mennesker med integrerte liv

Disse svarene tyder på at denne gruppen har en trospraksis som fremstår mer integrert og mindre privatisert enn hos de øvrige respondentene.

Samtidig oppgir denne gruppen større uttrykk av frykt for å oppfattes som mindre intelligent er et hinder for å snakke om tro. Dette var et tema vi valgte å utforske videre i dybdeintervjuene. Én av dem vi intervjuet har jobbet tett med kristne migrantmiljøer i en årrekke. Han sier følgende:

Det finnes en underliggende tanke blant nordmenn at vi har utviklet oss forbi kristendommen og har blitt opplyst. (...) Når kristne innvandrere møter nordmenn, oppfører vi oss som om vi har lært noe de ikke har lært. Dette gjelder spesielt de som har prøvd å fortelle nordmenn om tro, men gjelder også andre som har bare spurt nordmenn om tro og ser hvordan nordmenn responderer på spørsmålet».

Stort behov for tydelige forbilder

En annen utfordring denne gruppen står overfor er manglende tilgang på rollemodeller som kan modellere en kulturelt integrert tro. Ett av intervjuobjektene som har jobbet med kristent migrantarbeid sier:

De som er vokst opp i Norge med to innvandrerforeldre vil måtte gjenoppdage Gud i en tokulturell virkelighet. Dette er svært krevende og mangelen på kristne forbilder blant denne målgruppen er akutt.

En annen person vi snakket med, som selv har flerkulturell bakgrunn og har vært en ledende figur innen kristent migrantarbeid sier følgende:

Det finnes forbilder, men få er synlige. For å være synlig må noen bruke deg og gi deg synlighet. Avstanden mellom migrantmenighetene og de tradisjonelle norske sammenhengene er fortsatt stor. Svært få av de tradisjonelle sammenhengene løfter frem disse forbildene, i rekruttering for eksempel. Arbeidet vi drev var bygd opp av innvandrerungdom, og forbildene deres har vært foreldre og onkler.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)