Fra Credo

Rekordstort StudentFORUM i Trondheim

Det er en kald lørdag kveld i januar. Utenfor reiser frostrøyken seg, men inne i Nidarosdomen er det lovsangen som stiger opp under hvelvingen, hvor nesten 800 mennesker er samlet for å lovprise Skaperen sin.

Denne helgen har Lagets StudentFORUM pågått i byen, og samarbeidskvelden i Norges mest sentrale kirke satte kronen på verket. Salem menighet var fylt til randen av over 400 studenter og unge yrkesaktive som har vært samlet for å lære om hvordan troen deres er relevant for arbeidslivet, hvor de skal bruke store deler av sin våkne tid for resten av livet.

Denne teksten er trykket i første utgave av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvennsmedlem:

Med inspirerende foredrag og dyktige, erfarne fagpersoner som ledet relevante seminarspor i alt fra sykepleie, helse, pedagogikk til ledelse, juss, ingeniør og forskning, kunne mange bygge nettverk med likesinnede og oppdage hvordan de best kan forvalte talentene sine til Guds ære.

Nidarosdomen i sin kalde vinterprakt. Foto: Miroslav Boljevic.

Nidarosdomen i sin kalde vinterprakt. Foto: Miroslav Boljevic.

Gode forbilder redder en livsnær tro

Mye forskning tyder på at unge kristne får det tøffere i studietida, nettopp fordi de mangler relevante forbilder som modellerer det livet de ønsker å leve. På konferansen møtte studenter og unge yrkesaktive noen av dyktigste menneskene i landet, som allerede har levd et langt liv i samme karriere. De kan fortelle konkret og praktisk om sine erfaringer og refleksjoner på veien. Dette er en utmerket måte å bringe flere generasjoner sammen på.

Torstein Rotevatn var leder for årets konferanse. Han har studert på NTNU, jobber til daglig som ingeniør og ser verdien av å ha en arena hvor man kan reflektere om tro og arbeidsliv.

– Jeg har selv gått runder og lurt på hvordan tro og arbeidshverdagen henger sammen. Jeg tror det er viktig at studenter og unge yrkesaktive får treffe folk som har gått foran i å leve som kristne innenfor ulike yrkesgrupper, forteller Rotevatn.

Tilbakemeldingene fra årets konferanse, vitner om at dette er noe som sårt trengs blant unge norske kristne. Hele 97 % av deltakerne som ga tilbakemelding, oppga at de var «fornøyde» eller «veldig fornøyde» med konferansen.

– Knyta kontaktar med andre i samme næring er jo gull verdt, svarte en person.

– Det aller viktigste denne helga har vært å få en ny glød i mitt kristne liv. I en lang tid før dette, har jeg nærmest holdt på å gi opp. Noe av det jeg virkelig sitter igjen med, er hvor jeg ønsker at min identitet skal ligge, var responsen fra en annen deltaker.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Første møte med Trondheim

StudentFORUM ble arrangert i Trondheim for første gang i år. I fjor var det en betydelig mindre konferanse da den ble avholdt i Oslo.

– Trondheim har et stort og levende studentmiljø som preger hele byen, og er på mange måter Norges studenthovedstad. Å flytte konferansen hit tror jeg vil være positivt både for byen her, og for konferansen. Byen har en lang akademisk og kristen arv som vil være med å løfte årets konferanse, kommenterer lederen Torstein Rotevatn.

Du kan nå høre åpningstalen til Lagsarbeider Andrea Storhaug fra StudentFORUM 2019 i siste episode av Lagspodden. Den samme talen som Dagen-redaktør Tarjei Gilje kalte for «en av de beste prekener jeg har hørt på lang tid»:

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Lansering av historisk studentundersøkelse

– Studentundersøkelsen avslører at folk generelt ikkje e skikkelig disippelgjort. Med andre ord er dette relevant å gjøre noe med, mente en av deltakerne på konferansen.

For på årets StudentFORUM ble nemlig resultatene av Nordic Navigation og Lagets store studentundersøkelse lansert. For første gang er over 1.100 aktive, norske, kristne studenter spurt om hvordan de tenker om tro, studier og yrkesliv. Her er trenden at de aller fleste ser på sin kristne tro som ikke-privat og relevant for yrkeslivet sitt, men likevel er det få som er synlige og samtaler aktivt om den i studiehverdagen. Hele 9 av 10 mener at kristne studenter i noen grad lever «i skapet» med sin tro. I undersøkelsen avsløres dessuten veldig interessante variasjoner basert på yrkesgruppe og kulturell bakgrunn.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Studenter mener troen vil ha stor relevans i arbeidet

I rapporten ble det avdekket at hele 62 % oppgir at deres kristne tro vil ha «sterk» eller «svært sterk» innvirkning på en fremtidig arbeidsplass. De aller fleste ønsket å kunne påvirke med gode verdier og etikk eller være disponibel for kollegaer og andre som ønsker den dypere praten. Størst var andelen blant dem som studerte helse- og sosialfag, hvor over tre av fire studenter så på troen som en viktig påvirkning.

Studenter med utenlandsk bakgrunn var langt mer frimodige i å ta initiativ til samtaler om tro på studiestedet sitt, og opplever oftere over at deres kristne medstudenter gjemmer troen sin. I det store og hele virker denne gruppen til å ha en trospraksis som fremstår mer livsnært, integrert og mindre privatisert enn hos dem med norsk bakgrunn.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Lærere kan fint være mer tydelige

Et stort lyspunkt ved StudentFORUM var at 80 lærerstudenter kom sammen for første gang på lenge for å prate om utfordringene de sto ovenfor. Studentundersøkelsen viser nemlig at spesielt lærere frykter kravene om «religiøs nøytralitet» på arbeidsplassen. Det bekrefter de erfaringene som Laget har gjort i møte med lærere i den offentlige skolen de senere årene. Mange frykter mistenkeliggjøringen som følger av at deres kristne tro blir kjent på arbeidsplassen. Med kollegaer, men særlig i samtale med elever, blir de usikre i møte med spørsmål om tro.

Til dem har NLA-høyskolelektor Berit Nøst Dale et viktig budskap. Hun mener at skolens formålsparagraf gir et godt demokratisk grunnlag for verdipåvirkning i skolen som også kristne kan benytte seg av. Det er viktig at læreren kan være seg selv, så lenge man ikke forkynner, men det er helt greit å være åpen om sin egen tro på skolen.

—  Skolen er ikke verdinøytral, avslutter hun.

Håkon Andre Berg talte på avslutningsmøtet søndag morgen. Foto: Miroslav Boljevic.

Håkon Andre Berg talte på avslutningsmøtet søndag morgen. Foto: Miroslav Boljevic.

Studentundersøkelsen er gratis og tilgjengelig for alle.

Fikk gnisten tent med hjelp fra kirka i Alta

Laget i Nord fikk hjelp fra Alta Frikirke til å få skolelaget i gang igjen.

Martin Tunheim (17), høstens leder for Laget i Alta er veldig glad for at Laget ble gjenoppstartet ved hjelp av partnermenigheten til Laget, Alta Frikirke. Først ble et møte for ungdommer holdt i Frikirken i Alta, som resulterte i at de ønsket å starte opp Laget på skolen.

Tidligere pastor, Trond Vegge var veldig klar for et samarbeid med Laget allerede i fjor rett før jul, og det tok ikke mange ukene før det ble frukt av samarbeidet, Laget i Alta var oppe igjen, med et nytt styre. Laget i Alta har et vakkert tverrkirkelig preg da Lagsmøtene holdes på Kom inn, ungdomskaféen i kjelleren på Nordlyskatedralen, annenhver uke. Martin er også glad for å ha Alta Frikirke i ryggen, spesielt om det kan oppstå vanskelige spørsmål.

I Alta Frikirke er det nå den fiskeglade Yngve Andersen som er hovedpastor, og som er med å støtte opp om Laget.

— Vi gleder oss til et Lagsarrangement nå til høsten og tror at dette kan bli berikende også for menigheten, forteller Yngve Andersen.

Vi spurte Martin hva det betyr for ungdomsmiljøet i Alta å ha Lagsmøter:

— Klarer vi å få en fast gjeng på lagsmøtene, så betyr det jo at de trives, det tror jeg vil bety veldig mye for de kristne ungdommene, men også de som kanskje er nysgjerrige.

Vi vil at alle skal trives og vi ønsker å lage et sykt bra ungdomsmiljø, forteller Martin engasjert.

Finn ut hvordan din menighet kan bli partner med Laget og skape bedre vilkår for ungdomsarbeid her.

Bygger sakte, men sikkert i Luxembourg

Gunn Elin Våge, som i mange år var ansatt i Laget i Stavanger, reiste i august 2016 ut som studentpionér til Luxembourg for den internasjonale Lagsbevegelsen IFES.

Etter 12 år som lagsarbeider i Norge opplevde Gunn Elin Våge å få et kall til Europa. Da hun selv tok kontakt med IFES´ europeiske avdeling fikk hun vite at Luxembourg var et land som trengte hjelp. Hun ankom høsten 2015, og det var mye pioneringsarbeid som ventet på henne.

(Denne teksten ble først publisert i Lagsmagasinet Credo 3/18. Få tilsendt Credo fire ganger i året som fastgiver.)

— Jeg besøkte 16 menigheter i løpet av den høsten og fant en håndfull kristne studenter. Vi kom i gang med noen bli-kjent-kvelder, bønnemøter og planleggingsmøter. I januar 2017 startet vi med ukentlige bibelstudier for de kristne studentene. Vi gjennomførte også spørreundersøkelser på universitetet om verdensbilde. Det førte til at vi fikk snakket med mange om Gud og tro, forteller Gunn Elin.

Fikk endelig egen Bibel

— Et stort sjokk i begynnelsen for meg var at Luxembourg ikke har Bibelen på sitt eget språk. Heldigvis har de nå fått Det nye testamentet. Det er helt fantastisk, sier Gunn Elin.

— Nå har vi fått på plass et nasjonalt styre for studentbevegelsen, så vi kan registrere oss som organisasjon hos myndighetene.

Ønsker du å gi en gave til hennes arbeid, eller bli fastgiver, kan du velge hennes prosjekt her.

Om du vil motta nyhetsbrev om arbeidet til Gunn Elin kan du sende en epost til gunn.elin.vage@gmail.com. Du kan også ringe henne på +352 691 995 295.

Lagsmann er Norges beste forskningsformidler

En beskjeden gutt fra Trøndelag endte i oktober opp omkranset av konfetti på scenen. Han ble vinner av årets Forsker Grand Prix og kan nå smykke seg med tittelen: Norges beste formidler av forskning.

«Husker du forrige gang du var ute og stirret opp mot stjerneteppet med stjerner og galakser så langt øyet kan se. Hvor er vi hen? Hvorfor ser det sånn ut her?»

Hør hele samtalen med Ben David og broren Mikael om hvordan det er å være kristne fysikere i andre episode av Lagspodden.

Slik innleder Ben David Normann med stor innlevelse sin presentasjon av universet på fire minutter foran et fullsatt lokale i Tromsø med live videostrømming over internett, hvor et kompetent dommerpanel følger intenst med. En time senere leser programleder Nadia Hasnaoui opp navnet hans som vinner av årets konkurranse. Dommerne var ikke snaue i sine tilbakemeldinger:

Ben David Normann vant for sin presentasjon om universets historie. Foto: David Jensen.

Ben David Normann vant for sin presentasjon om universets historie. Foto: David Jensen.

– Det er helt tydelig at du elsker ligningene dine, men det er også tydelig at du elsker å formidle dem. Det synes jeg du gjør på en utrolig fin måte, kommenterte skuespiller Bernt Bjørn.

– Man trenger sånne som deg for å klare å formidle at det er gøy å løse Einsteins ligninger, lo Anders Hanneborg i Norges forskningsråd.

Det dommerne nok ikke visste, er at Ben hadde utviklet sin glede for formidling på bedehuset og på Laget. Men trosreisen startet i hjemmet.

– Jeg hadde foreldre som helt klart levde det de trodde på, så det var integrert tro med liv, forteller Ben.

Foreldrenes påvirkning var nok ikke helt tilfeldig. Broren, Mikael Normann, endte også opp med en stabil kristen tro, sammen med en doktorgrad i fysikk på Queen Mary i London. De avviser begge ryktene om at det ble smuglet noe inn i drikkevannet deres, eller at det ble lest barnebøker om Schrödingers katt på sengekanten.

Ble i stand til å tvile

Til daglig tar Ben sin doktorgrad på Universitetet i Stavanger. Det tok en stund før han fant ut hva han ønsket å bli når han ble stor. Det måtte forsøk med både ingeniør- og medisinstudier og klassisk gresk til før han landet i kosmologien. Møtet med kosmologien fikk han imidlertid raskt til å stille nye spørsmål ved troen sin:

– Jeg hadde løpt rundt som 5-åring og fortalt venna mine at de «måtte tro på Gud, fordi det var fantastisk». Men da jeg var 25 år, var jeg plutselig i stand til å tvile.

– Jeg opplevde det veldig utfordrende jo mer jeg studerte. Det kom til et bristepunkt hvor jeg måtte tenke gjennom alt på nytt. Da kom den gode oppveksten, hvor foreldrene mine viste oss gode grunner til å tro, spesielt godt med.

Ben David fikk ros blant dommerne for sitt tydelige engasjement. Foto: David Jensen.

Ben David fikk ros blant dommerne for sitt tydelige engasjement. Foto: David Jensen.

Ben og broren hadde vært vant til å leve med mange rundt seg som ikke har trodd på det samme som dem, men nå måtte han ta fatt på en reise hvor han ønsket å være helt ærlig.

– Du får jo høre at det skal finnes gnisninger mellom tro og vitenskap, så på et tidspunkt må man ta stilling. Jeg møtte mange som helt oppriktig mente at det jeg trodde på var tull og tøys, og det var katalysatoren for at jeg måtte søke svar.

– Jeg leste mye agnostisk litteratur, for jeg ville jo finne ut hva som var sant. Jeg vet ikke om det var riktig fremgangsmåte, men det var nok et behov jeg hadde. Å distansere meg litt, og finne ut av ting på nytt. Jeg skrev mye på den tida. Jeg søkte innover i meg selv, og utover i litteraturen.

Ben hadde ikke mye erfaring med Laget som ung, men gjennom studietiden på NTNU og Universitetet i Stavanger ble han gradvis mer aktiv.

– Jeg har aldri angret på det. Laget har hjulpet meg til å stille de rette spørsmålene om mine egne oppfatninger. Det har gjort meg mer bevisst på mitt ståsted. Det er bra, for da kan man undersøke det nærmere og komme nærmere sannheten, grubler Ben.

Vil dele tryggheten

I dag er han hyppig brukt som foredragsholder og i panel på «Grill en kristen-arrangementer» for Laget rundt om på studiesteder i Norge. Det liker han godt.

– Nå som jeg har fått en trygghet på det jeg tror på, ønsker jeg å dele det med andre. For hvis dette er sant, er jo dette verdens beste nyheter. Og det håper jeg andre kan oppdage og finne en egen trygghet i.

– Jeg har blitt veldig bevisst, og det er mye gjennom å være aktiv i Studentlaget. Vi er kalt til å leve et liv nær Gud der vi er. For meg er det nå som doktorgradsstudent i fysikk. Jeg ber hver morgen at Gud skal bruke meg som sitt verktøy der jeg er. Som regel betyr det at jeg sitter og regner på «Gravitational Lensing» eller noe annet. Men kanskje jeg også klapper noen på skuldra i riktig tidspunkt, som gjør at de kan oppleve at noen bryr seg, eller noe annet.

Han håper at Laget kan være en arena for å utvikle et ønske om å bli bedre kjent med Gud personlig. Han håper at ved å komme sammen på tvers av konfesjoner, kan man både utfordre hverandre til å tenke gjennom viktige spørsmål, men også vise at man kan gå sammen ut til medstudenter om det viktigste: At Jesus Kristus er Guds sønn.

Ben David viser frem ligningene sine. De er vakre, mener han.

Ben David viser frem ligningene sine. De er vakre, mener han.

Lærte av andakter

Ben tror helt klart at en fortid med mye andakter også har vært med på å gjøre ham bedre til å presentere forskning.

– Jeg har stått på en talerstol før, så jeg takler å stå der og ha mange øyne festet på meg. Det at jeg har holdt taler i menighetssammenheng og undervist i jobbsammenheng, gjorde det helt klart lettere å fjerne seg fra hvor skummelt det var.

I disse dager har Ben langt viktigere ting å tenke på enn universets historie. I romjula skal han stå foran alteret og si ja til sin forlovede Beate Haus. Bryllupet vil stå på hennes hjemsted, på et avsidesliggende leirsted i Rogaland.

– Det blir en kort bryllupsreise før jeg skal hjem til Trondheim for å fullføre forskningen min og se frem til årets StudentFORUM, avslutter han.

Hør samtalen med fysikerbrødrene Mikael og Ben David Normann om tro, tvil og kosmologi i første episode av Lagets egen podkast: Lagspodden. Den er tilgjengelig på iTunes, Soundcloud og alle apper hvor du finner podkast.

Hyllet for lang og tro tjeneste

Denne lørdagen var Lagshuset i Bergen fylt av venner og familie fra fjern og nær. Etter 43 år som driftsleder for bygget i Kalfarveien, går Andor Roald (68) endelig av med velfortjent pensjon.

Festen hadde vært planlagt fra Laget i lang tid, og hele 68 mennesker tok turen for å takke Andor for den innsatsen han har lagt ned i alle år. Mange denne lørdagen ga tilbakemelding om hvor mye han har betydd for dem.

Denne teksten er trykket i juleutgaven av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvenn som fastgiver her.

Det hele startet med en sterk kallsopplevelse i Kalfarveien, hvor Gud ba Andor om å ta vare på hans hus. Siden har han og familien vært trofaste gjennom alle årstider.

Andor Roald (68) foran minneveggen som var laget i anledning festen.  Foto: Martin Haagensen

Andor Roald (68) foran minneveggen som var laget i anledning festen.
Foto: Martin Haagensen

Fra Vigra til Bergen

Det var langt ifra en selvfølge at det var her han skulle ende opp. Andor kom opprinnelig fra en fiskerfamilie på Roald på Vigra i Sunnmøre. 16 år gammel flyttet han vekk for å gå på gymnaset i Volda. Etter det tok han et friår til sjøs, før han siktet seg inn mot universitetet og en lovende karriere i akademia med matematikk og fysikk. Planen var å skrive hovedfag i eksperimentell hydrodynamikk.

Men Gud hadde andre planer for Andor. 23 år gammel ble han en kristen i militæret, og tilbake på universitetet begynte han å engasjere seg i studentlaget i ‘73. Da kjente han allerede et par aktive i Laget fra sine tidlige studieår.

Etter kallsopplevelsen hoppet han av studiet for å konsentrere seg om Lagshus og familien med nå to døtre. I 10 år var han en hjemmeværende husfar. Etter det fikk han jobb som daglig leder for Domkirkeboligene. Der er det 95 leiligheter som har vært disponert av pensjonister og uføretrygdede.

Andor med kona Ingvild (midten) under festen. 68 mennesker møtte opp for å feire han. Foto: Einar Helgaas

Andor med kona Ingvild (midten) under festen. 68 mennesker møtte opp for å feire han.
Foto: Einar Helgaas

I ferdiglagte stier

I tida med Lagshuset, står særlig en ting ut for ham.

– For meg har det blitt veldig tydelig dette med «ferdiglagte gjerninger». I utgangspunktet har jeg ikke alltid planlagt eller nøye studert noe, men ting har lagt seg fremfor meg og jeg har gått inn i det.

– Det har vært 43 innholdsrike år. Mye har lagt seg til rette. Noe av det største, var stallbygningen på 80-tallet. Vi hadde nesten ingenting når vi begynte, men til slutt hadde vi enda mer enn da vi startet, smiler Andor.

Visjonen for «stallbygningen» tilhørende Lagshuset var å skape en møteplass for studentlaget. Denne ble også løsningen på de økonomiske problemene med å drive huset. Den ble leid ut som skolebygg for Handelsgymnaset, til kristent innvandringsarbeid og til Intermission hostelarbeid.

– Med Intermission kunne vi tilby billige overnattingsplasser. Jeg tror det har vært omkring 30.000 mennesker innom fra hele kloden. Fra Eritrea, Chile, Sri Lanka og Vietnam. Personer som har blitt møtt med hjertevarme og et kors i trappa. De har gjerne god tid, og spør om hva vi driver med. Finnes det noen bedre misjonsmark enn det, lurer han.

Sist ble bygget brukt under fjorårets Sykkel-VM til å huse de 20 utøverne fra Stavanger og Sola.

Bevart i kallet

Gud har bevart han i kallet, forteller Andor. Han har ikke sviktet en dag, selv om det ikke alltid har vært lett.

– Gjennom 43 år har det naturligvis av og til vært ensomt, men det hører med. Det har ikke vært nødvendig med full aktivitet hele tida. Ting har lagt seg til rette, slik at jeg alltid har kunnet regne med at det kom folk.

– En kallsopplevelse gir en inspirasjon og en holdning hvor man ikke er så avhengig av hvordan andre stiller seg, forteller Andor.

Døtrene hans har vokst opp i dette bygget. Begge har siden feiret bryllupene sine der, og det har vært mange familiesammenkomster, med barnedåp og konfirmasjoner.

Ingen stillesittende pensjonist

Nå ønsker Andor å være mer med i Kirkens SOS. Han har dessuten blitt mer opptatt av miljøsaken og meldt seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han ønsker dessuten å fortsette i Domkirken menighet, hvor han har vært aktiv liturgmedarbeider og frivillig medarbeider.

Han tror at om han ikke hadde blitt kristen, ville han nok endt opp som akademiker. Likevel har dette aldri føltes som noe tap:

– Ingenting kan måle seg med det å stå i oppdrag for Herren. I Guds hus har jeg vært husnisse. Og hva kan vel være bedre enn det, spør Andor avslutningsvis.