Nyheter

Er du lurt av læreboken?

Når Lurt av læreboken? nå er kommet fra trykkeriet, er det på tide å si mer om hva jeg har brukt de seneste månedene til. Da kan det gjøres verre grep enn å dele tanker basert på bokens innledning.

Gjesteinnlegg av Bjørn Are Davidsen.

LURT AV LÆREBOKEN?

Vi står overfor store endringer i norsk skole. I hvert fall er det klare ønsker med nye læreplaner, verdier og prinsipper

Muligens ligger det også en kritikk av dagens skole når et mål er at det «elevene og lærlingene lærer skal være relevant».

Med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer trenger vi «barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative».

Men hvordan kan vi lykkes bedre med det enn i dagens skole - for ikke å si dagens lærebøker?

Noe som presenteres som en løsning er dybdelæring.

Elever skal få anledning til å gå i dybden og på tvers av fag, se sammenhenger og reflektere, enten vi snakker om kunnskap eller om etikk.

Noe vi får håpe og tro en del lærere har drevet med lenge.

Uansett er det en utfordring når det er vanskelig å vite hva som er størst, ambisjonene eller honnørordene.

Og midt i dette arbeider forlag og forfattere med nye lærebøker. Det gir ikke mindre utfordringer.

Den mest grunnleggende er at det som sies faktisk er riktig.

Skal jeg fortsette med selvfølgeligheter, kan også nevnes at lærebøkene må vise tilstrekkelig av sammenhengen (altså denne berømte konteksten), til at elevene ikke misforstår hva som sies.

Fra kjøpsanbefaling til minekart

Opprinnelig var tanken å lage en slags kjøpsanbefaling av lærebøker. Hvilke er så misvisende på sentrale områder at det bør påtales? Hvilke har for mange feil til å anbefales?

Men siden det kommer helt nye lærebøker, er det mer interessant å peke på typiske feil og mangler. Hva sier dagens lærebøker som fremtidens bør unngå? Hvilke perspektiver forvirrer mer enn de forklarer?

Hvilke miner og misvisninger kan få elevene til å gå på grunn?

Resultatet er altså Lurt av læreboken? som kan kjøpes i en nettbutikk nær deg. Boken inneholder en rekke eksempler på alt fra rene feil til påstander som strider med normale faglige konklusjoner. Den viser hvordan ting kan misforstås hvis det tas ut av sammenhengen.

Og gir eksempler på samtidige tekster som kan si det motsatte av hva en del lærebøker hevder. Med spørsmål til refleksjon:

Hvorfor er ikke disse kildene bedre kjent? Kan de bidra til et annet bilde? Vil fremtidige lærebøker endre fremstillingene?

Vil de fortelle om feilene i tidligere bøker - som eksempler på hvor viktig det er med kritisk tenkning?

Tro, tanke og vitenskapshistorie

Målet var å se hva lærebøkene generelt sier om hvor vi kommer fra, spesielt knyttet til kirken og kristen tro, direkte eller indirekte. Har vi en arv? Hva er den?

Kan vi lære av den? Kan vi også være stolte av den - på noen områder?

Dette handler altså ikke spesielt om KRLE. Mye er knyttet til alminnelige historie, ikke minst vitenskapshistorien.

Hvilket lys kaster lærebøkene over ulike perioders tro og tanke? Over antikken og opplysningstiden, middelalderen og moderne tid?

Og hvilket mørke?

Ganske mye.

Elevene møter kort sagt mange underlige påstander.

Nei, dette er ikke fra kommentarfelt på nettet. Dette er noen av påstandene i læremidler brukt i 2019. I mange er det en sentral sannhet at kirken i middelalderen bekjempet vitenskap og mente at jorden var flat.

Hva gjør misvisende påstander med oss? Med kunnskap? Med holdninger?

Hvor mye sitter i bakhodet hos medelever – eller i media? Og gjør det læremidlene dårlige?

Ikke nødvendigvis.

Selv ellers gode læremidler kan inneholde feil, fra trivielle til tunge. Noen imponerer med klare tekster og gode spørsmål, treffende bilder og støtteressurser som spill og video. Lurt av læreboken? fokuserer imidlertid ikke på hvordan noe formidles, men på hva.

Dermed kan det være mer effekt av feil i gode lærebøker, enn i dårlige.

Typiske feil

Hva er typiske feil i hvordan tidsperioder og temaer omtales?

En gjennomgang av noen titalls læremidler viser ikke overraskende et skille mellom grunnskolen og videregående. Førstnevnte har en større tendens til myter og misvisninger. Læremidler for videregående er mer etterrettelige, selv om det finnes feil og man bør diskutere vinklinger - ikke minst effekten av periodeinndelinger.

Vi er alle påvirket av mange slags myter som noen kaller faktoider: Forestillinger som holdes for å være sanne, men som altså er feil.

Vikingene hadde ikke horn på hjelmene. Den kinesiske mur kan ikke sees fra verdensrommet. Bindersen er ikke en norsk oppfinnelse.

Kirken styrte ikke astronomien.

Veien er lang fra historikere til læremidler. Det kan gå generasjoner fra noe er kjent i fagmiljøene til det kommer i lærebøkene. Dermed fortsetter læremidler å gjengi feil, selv om mange har påpekt dem, lenge.

Det er et godt spørsmål hva som skal til for å endre dette. Selv har jeg siden 1990-tallet skrevet om slike feil i bøker og artikler, også på bestilling i både Vårt Land og Humanist. Andre har stått frem i media, ikke minst i lokalaviser. Foreldre og elever har kontaktet forlag med konkrete eksempler på feil.

Det kommer stort sett hyggelige svar om at man skal se på dette, et forlag ba også om forslag til et revidert kapittel.

Deretter fortsetter det meste som før.

Denne boken er ikke skrevet for å sette noen i forlegenhet. Håpet er heller at vi med denne boken kan bidra til bedre læremidler og undervisning, både før og etter at nye læremidler er klare til 2020.

Mer enn trykkfeil

Når vi skal vurdere lærebøker, er det klart at feilene kan være av flere forskjellige kategorier. Derfor har jeg sortert litt. Det er forskjell på trykkfeil og politisk uenighet - og uenighet med fagmiljøer.

Men ikke vanskelig å finne eksempler på alt, i media og populærkultur:

FireShot Capture 059 - Dekodet_ Lurt av læreboken_ - dekodet.blogspot.com.png

Men lærebøker bør verken ha politisk eller livssynsmessig slagside, eller motstride forskning. De bør like lite være talerør for Høyre som for hinduister.

Dessverre synes det som for få forlag og forfattere drar kjensel på stereotypier og stigmatisering av historiske perioder, antagelig fordi noen perspektiver sitter for fast.

Og hvordan ting kan oppfattes, hvis man ikke er tydelig nok i formidlingen.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler. Her er tre fra kapitlet om kristningen:

FireShot Capture 060 - Dekodet_ Lurt av læreboken_ - dekodet.blogspot.com.png

Et annet eksempel: Gjentar læremidlene til stadighet at kirken bekjempet kunnskap, skal det lite til for at elever som brenner for vitenskap utvikler et fiendtlig bilde av kristne.

Mange jeg møter har et klart bilde i bakhodet. Vi har gått fra en religiøs og følgelig fornuftsfiendtlig fortid til en opplyst, sekulær nåtid. Når Vesten på noen områder kan oppfattes som bedre enn andre kulturer, er grunnen opplysningstiden. Denne historien er på mange måter modernitetens skapelsesforteling.

Den støttes av myter og forsvares med religiøs iver.

Hva styrer fremstillingene?

Noe skyldes en hypnotiserende dynamikk. Man deler historien i perioder. «Antikken» avløses av «middelalderen» som igjen avløses av «renessansen», «opplysningstiden» og «moderne tid».

Elevene trenger knagger, typiske kjennetegn ved hver periode. Hva har endret seg? Relative forskjeller blåses opp. Nyanser og kontinuitet dempes. Trekk i mange perioder fremheves kun i én.

Resultatet gir seg selv. Formatet styrer plottet.

Middelalderen var mørk og renessansen lys. Forskjellen skyldes mindre gudstro og svakere kirke. Når kirken og troen var tilstrekkelig svekket, kunne opplysningstiden gi oss vitenskap og demokrati.

Derfor er det flott at noen lærebøker er bevisst at overskrifter påvirker. Det gir andre assosiasjoner å kalle perioden fra 500-1500 for Renessansene - i flertall, fra den karolingiske på 7-800-tallet til den italienske på 13-1400-tallet - enn for Middelalderen (ofte underforstått som "den mørke").

Teknologi endrer seg raskere enn teologi. Overskriften Boktrykkerkunsten på perioden 1450-1600 gir andre tanker enn Renessansen.

Å snakke om 1700-tallet etterlater et annet inntrykk enn Opplysningstiden.

Dette betyr langt fra at alt kritisk om kirker eller kristne er feil. Eller at middelalderen (eller altså renessansene) var lys og liberal.

Alle tider har mørke og lyse sider. Det har opplagt skjedd en dramatisk forbedring de seneste par tusen år, enten vi snakker om lover eller legemidler, politisk eller personlig frihet, mat eller menneskerettigheter.

Men historiske kilder gir heller ikke grunnlag for å si at alt dette hele veien har skjedd på tross avkristne impulser.

Kanskje er det noen ganger motsatt? Hva hadde skjedd uten kristne impulser?

Ja, Bibelen og kristen tro har i perioder vært brukt til å konservere uheldige samfunnsformer, for ikke å si legitimere brutale overgrep. Verken den katolske kirken, ortodokse eller protestantiske kirker er hevet over kritikk. Tvert imot er kritikk viktig.

Men det kan også argumenteres for at kristen tro har bidratt med viktig inspirasjon og ressurser til begrunnelse og bevaring av gode verdier - inkludert selvkritikk og vilje til å rette opp feil.

Noe også skolen og lærebokforfattere kan lære av.

Skal – skal ikke?

Saru Prajapati er 22 år og er en av de som har reist ut av Nepal for en periode. Snart reiser hun hjem igjen til familie og venner i Kathmandu. I planene ligger nye utenlandsopphold og venter. Hun er usikker på om hun har en fremtid i Nepal.

Gjesteinnlegg av Line Konstali, HimalPartner.

– Jeg kommer fra en middelklassefamilie og har aldri manglet noe. Jeg vokste opp med tak over hodet og mat på bordet. Vi tilhører også det øvre nivået i kastesystemet. Likevel er det å studere vanskelig å få til økonomisk.

Et helt år har Saru bodd i Norge, nærmere bestemt som elev ved Hald Internasjonale senter. Da hun skulle utenlands var foreldrenes første spørsmål: «Hvem skal betale for dette?»

64263491_441459163318391_1133779376534454272_n.jpg

Hun hadde fullført bachelorgraden sin i bedriftsøkonomi ved Tribhuvan University, men var sulten på noe mer. Etter å ha vært aktiv i det nepalske Laget, som er en kristen organisasjon for studenter og elever, dukket det opp en mulighet. I samarbeid med det norske Laget mottok hun et stipend for å reise til Hald. Drømmen ble til virkelighet.

– Ellers hadde jeg ikke klart å gjennomføre dette, sier hun.

De fleste av hennes venner ønsker å reise utenlands.

– Unge voksne fra den typiske middelklassehjem drar oftest til Australia eller USA, sier hun.

– Det er lettere å få til utdannelse i et annet land. I Nepal er ikke utdannelse gratis og mye avhenger derfor av familiens økonomi. Noen har rett og slett ikke råd. Det er også vanskeligere å kombinere jobb og studier når lønnen er så lav. Det er lettere å kombinere studier og jobb i et annet land.

64246657_494957974577286_7472518744510562304_n.jpg

Mange reiser ut

Hun forteller videre at de som reiser til Australia som oftest bor hos venner først. Deretter skaffer de seg jobb og tjener penger.

– Det er veldig lett for nepalere å komme inn i Australia, sier hun med et smil.

– De har egentlig skapt et eget «nepali-samfunn» der nede. Her finner du også mange kristne nepalere. Så mange er det at de har nå startet en egen nepali-kirke. De fleste kommer aldri tilbake. De ønsker ikke et liv i fattigdom.

Hun forteller videre om en venn som jobber 20 % på IKEA.

– Han tjener mer enn hva jeg ville ha tjent en hel måned som fulltids ansatt i bank i Nepal. Når du ser denne forskjellen, er det mer fristende å reise utenlands. Og når du først har kommet til et land som er rikere enn ditt, så ser du også velferden, infrastrukturen og alle de gode fasilitetene som ikke finnes i ditt eget land. Å gå ned i standard er ikke særlig fristende.

Selv har hun en onkel som skulle bosette seg i Tyskland for en kort periode. Det viste seg å være langvarig. Nå er han gift med en etnisk tysk kvinne og har etablert et liv der.

– Han er utdannet lege og reiste ut for å tjene penger for en kort periode. Men da han så forskjellen på et liv i Tyskland og et liv i Nepal ville han aldri reise tilbake.

Men det finnes også det motsatte eksempelet i Sarus nærmeste familie. En annen onkel reiste til Dubai for tre år. Han kom derimot tilbake.

– Han sparte masse penger og startet butikk da han kom hjem. Familien fikk det lettere økonomisk og det var et stort løft. Siden hele storfamilien bor under samme tak, har han et stort forsørgeransvar. Derfor hører jeg ham ofte si at han kanskje skal reise til utlandet og jobbe igjen. For å spare enda mer penger. Denne onkelen har ikke fullført annen skolegang enn ungdomsskolen. De som reiser til Gulf-landene er ofte fattige og mangler utdanning. De kommer mer fra de rurale områdene og mangler skolegang. Derfor er det mer praktiske yrker de er på jakt etter.

Men noen blir lurt. Hun kjenner til flere eksempler i sin omgangskrets. Hun forteller om en slektning som ble lovet arbeid i Dubai av et rekrutteringsbyrå. Da han kom fram var det ingen jobb å hente. Han måtte reise hjem igjen etter en måned – helt pengelens. En annen hun kjenner ble lurt av flotte, glossy brosjyrer om et fiktivt universitet i Sveits. Familien ble lokket til å gi penger til en som framstilte seg som en mellommann, og så viste det seg å være svindel.

– Det finnes mange firmaer som driver med jobbformidling. I noen tilfeller blir folk lurt. De loves gode jobber, gode vilkår og bra bolig. Når de kommer ned dit får de ingen ting av dette. De bor på sovesaler, jobber under dårlige forhold og må betale firmaet som ga dem jobb for å bli værende. I andre tilfeller går det bra. Møter man det rette rekrutteringsbyrået kan man ende opp som fornøyd. Problemet er at i noen tilfeller er dette vanskelig å oppdage. Firmaer går konkurs, men gjenopprettes i et annet navn når de blir avslørt. Så er man tilbake til opprinnelsen.

60900297_287797332099665_4437957009370775552_n.jpg

Usikker på egen fremtid

Selv er hun usikker på hva hun skal gjøre fremover. Når hun reiser tilbake til Nepal skal hun fortsette å jobbe frivillig for det nepalske «Laget». Hun har også vært i dialog med Mirjam Bergh angående mulighetene for å få til et engasjement i Bethesda, sjelesorgsenteret som HimalPartner støtter i byen Pokhara.

– Jeg vurderer flere muligheter og har ikke landet helt enda. Etter hvert vil jeg også fullføre en mastergrad, men da må jeg nok reise utenlands. Kanskje vil jeg også jobbe i utlandet.

På spørsmålet om hun til slutt vil reise tilbake til Nepal, er svaret ganske vagt.

– Jeg håper jo det, men vet ikke. Det kommer an på hvilke muligheter jeg har til å skape et godt liv i hjemlandet mitt.

62180436_343941512956738_12525529089441792_n.jpg

Våre takk og håp for Laget Interact

Her får du en siste hilsen fra oss tre som har vært ansatt i Laget Interact i år. Vi elsker det vi har fått være med på, og ingen av oss klarer nok å holde oss helt borte fra det i tiden som kommer, selv om vi også skal videre inn i nye prosjekter.

Daniel

Daglig leder i KIA Ung fra 2013, leder for prosessen inn i Laget Interact og leder for Laget Interact fram til nå.

Beste minner

Jeg er så heldig at jeg har mange gode minner å ta fra! Noe av det flotteste jeg har fått oppleve er å se unge flyktninger som tar lederskap i Laget Interact. Jeg har fulgt mange lederspirer opp igjennom og noen har allerede tatt store lederverv, fått betalte lederstillinger og inspirerer andre i sitt lokalsamfunn til å ta ansvar for landet vårt. Jeg tror fellesskapene i Laget Interact har vært grobunn for mange lederspirer vi vil se mer av i fremtiden og jeg gleder meg over å følge dem!

Noen av ungdommene i migrantmenighetene har en dyp kristen tro og det er veldig inspirerende å se hvordan de kan bruke sine lederegenskaper til å inspirere norske kristne til å tørre å stå opp for troen sin. Enkelte ungdommer har stått opp mot lærere og medelever for å få lov å praktisere sin kristne tro og det er helt rått å se på! Inspirasjon til andre unge i dag som trenger å se at kristen tro ikke er til for å gjemmes.

Det tøffeste jeg har vært med på var fusjonsprosessen med Laget. Det var ikke alltid like lett. Samtidig er resultatet gitt veldig mange frukter! Fra risiko om nedleggelse på grunn av økonomi har vi i dag blitt en bevegelse med masse overskuddsenergi til prege Laget, rekruttere nye og inspirere andre kristne organisasjoner til å følge Lagets eksempel på flerkulturell satsning.

Ting jeg har lært

Jeg har lært at det ikke alltid er mest effektivt at nordmenn arrangerer aktiviteter for innvandrere for å skape flerkulturelle fellesskap. Flere ganger har de beste aktivitetene blitt startet av innvandrerne selv. Jeg tror man lett kan tenke at innvandrere er en homogen gruppe personer som trenger hjelp for å klare seg, men jeg har møtt flere asylsøkere som bare trenger å se muligheter for å påvirke samfunnet. De årene jeg har fått være leder for bevegelsen handlet det ofte om å skape rom for ledere til å starte aktiviteter, uansett om de var nordmenn eller innvandrere.

Vi har deltatt på mange nasjonale konferanser og leirer i Laget. I tillegg har vi arrangert noen selv sammen med andre organisasjoner. Noen ganger er jeg så sikker på at arrangementet vil være bra for noen av våre medlemmer at jeg nesten har presset dem til å delta. Noen ganger er det tydelig at personene angrer dypt på å ha blitt lokket til å betale før arrangementet starter. Når da fortvilelsen går over til en dyp takknemmelighet på slutten, overveldet av ekte glede over det de har fått vært med på, så deler jeg denne gleden med dem. Mange unge i migrantmenigheter vet ikke hva de går glipp av når de ikke deltar på nasjonale arrangement hvor de får se at det finnes likesinnede fra hele Norge!

Mine håp for framtiden for Laget Interact

Det er en liten, men sterkt voksende generasjon av ungdommer med to innvandrerforeldre opprinnelig fra land utenfor Europa. Fortsatt er denne gruppen liten, men de neste 20 årene vil den vokse raskt fordi de fleste innvandrerne i Norge har kommet de siste årene og barna deres er fortsatt små. Jeg håper at Laget fortsetter å være et sted hvor disse ungdommene kan vise lederskap og få ressurser til å dele troen sin med vennene sine.

Jeg tror denne generasjonen vil kunne prege Norge fremover, men bare hvis ungdommene selv tar initiativ og tar plass, enten alene eller i samarbeid med organisasjoner/arbeidsplasser som gir dem rom. Det er ikke mange ungdommer i Laget som tilhører denne gruppen enda, men fortsetter Laget å vise vilje til å åpne seg for migrantmenighetene, så vil andelen ungdommer som starter skolelag øke sterkt i fremtiden.

– Daniel

Thaku

Haldstudent 2015/6, trainee i Laget Interact 2016/17, ansatt i Laget Interact Bergen 2018/19.

Beste minner

Mine år med Laget; gjennom Hald, traineeåret og det siste året i Bergen har vært tre minneverdige år. Trainee-året mitt med Daniel da vi turnerte rundt Norge i en bil har vært den mest fruktbare teambuildingen jeg har vært med på. Jeg glemmer aldri de dagene jeg har dratt hjem fra jobb med fred i hjertet og et smil om munnen; ikke fordi arbeidsdagen var over, men på grunn av alle de menneskene som jeg fikk lov til å jobbe med.

Årene mine i Laget har vært veien til disippellivet og starten på en ledertrening som vil prege resten av livet mitt. Jeg har virkelig kost meg med å følge opp internasjonale studenter fra Hald, og det har vært vakkert å være vitne til at de har velsignet Laget med nye impulser. Andre høydepunkter i korte trekk: Stadig flere migrantmenigheter som har nå en tilknytning til Laget, internasjonal skepsisuke på Fantoft og det å få lov til å være en trio sammen med Daniel Overskott og Brit Hodne.

Ting jeg har lært

For det første har jeg lært at fremmedfrykten kan gå begge veier. Likedan som etniske nordmenn kan være skeptiske til innvandrere, kan innvandrere være skeptiske til nordmenn. Isolerte migrantmenigheter, blenda-hvite kristne festivaler er beviset på at vi er altfor dårlige til å praktisere det vi forkynner: Nemlig at vi er brødre og søstre i Kristus, at vi er én kropp med alle like viktige lemmer, osv. For det andre har jeg også lært at denne «hellige misnøyen» er en prosess som krever utholdenhet og tålmodighet. Nettopp derfor er jeg så glad for at Laget tør å satse på og gjenspeile det flerkulturelle samfunnet vi har blitt. Flerkulturell kommunikasjon er noe man aldri blir ferdig utlært. Det spiller ingen rolle hvor mange land du har bodd i eller om du har en bachelorgrad i interkulturell forståelse; det vil alltid oppstå misforståelser så lenge du omgås med andre enn deg selv.

Mine håp for framtiden

Jeg håper og drømmer om en tid hvor vi ser et kristen-Norge som gjenspeiler det flerkulturelle landet vi lever i. Jeg gleder meg til å se migrantmenigheter ta sin plass i samfunnet, disippelgjøre ungdommene sine og vinne stadig nye til Kristus. Jeg håper også at internasjonale studenter skal få muligheten til å bli kjent med Jesus gjennom Laget Interact. Tenk at vi faktisk har muligheten til å spre evangeliet i alle verdenshjørner bare ved å være på skole og studiesteder vårt lille Norge!

– Thaku

NLA2.jpg

Brit

Haldstudent 2010/11, ansatt og frivillig i KIA ung 2013-16, ansatt i Laget Interact Oslo 2018/19.

Beste minner fra tiden i Interact

For meg har det vært fint å komme tilbake til fortsettelsen av det jeg fikk være med på i KIA Ung, jeg trives veldig godt med å bli kjent med mennesker fra ulike bakgrunner. Fra dette året i Laget Interact har et høydepunkt for meg vært julemiddagen som vi arrangerte sammen med KRIK mangfold, med bra folk fra flere kirker, god musikk, god mat og juletregang. Et annet høydepunkt har vært kontakten med Hald-studentene og det programmet vi driver på Hald Internasjonale Senter – oppholdet som endret livet mitt for mange år siden, og jeg har stor tro på det vi er med og bidrar til der.

Julemiddagene har vært en god suksess.

Julemiddagene har vært en god suksess.

Et tredje høydepunkt for meg var Interact Days på MF i mars. Der fikk mange høre fra kloke mennesker med erfaring fra innvandring og kirkeledelse i et panel om kirken som integreringsarena, og dele mat og kristent fellesskap sammen på Lagslunsj. En gjennomgående glede i alle årene jeg har fått være med, er å oppleve hvor mye bra som skapes i møtene som vi legger til rette for. Her utvikles relasjoner og læring, og mange positive opplevelser som bygger gode liv og skaper god integrering. Jeg opplever at vi får være med på å bygge landet vårt, og det er veldig givende.

Hva Interact har betydd for meg

Interact har gitt meg muligheten til å snakke om troen min på jobb, og det har vært utrolig fint å få jobbe med bibeltekster og snakke åpent med andre om disse. Jeg har fått bli kjent med flotte mennesker og se større variasjoner i byen min. Jeg har lært enda mer om tverrkulturell kommunikasjon, og jeg har fått oppleve at møtepunktene våre på tvers av kulturer har betydning for liv og tro. Jeg har fått se mange blomstre i møte med muligheter til å gjøre en forskjell og ta lederskap. Jeg blir oppmuntret og forvandlet i møte med andre kulturer som er mindre individualistiske og oppgaveorienterte enn vår.

Mine håp for framtiden for Laget Interact

Jeg håper at de som kommer etter oss vil ta vare på visjonen vi har bygget på. Jeg håper på enda tettere samarbeid og bedre muligheter og trosstøtter for de som vokser opp i Norge med innvandrerbakgrunn. Jeg håper at enda flere engasjerer seg, og at kirkene kan være et eksempel til etterfølgelse når det kommer til god integrering.

– Brit


Takk for oss!

Interact trio.jpg

Fra innvandring til medvandring i Laget Interact

En siste hilsen fra trioen Daniel, Thaku og Brit.

Til sommeren slutter trioen Daniel, Thaku og Brit i Laget Interact. Vi har vært med i integreringsarbeidet i Oslo og Bergen i mange år, både mens vi var KIA ung, i overgangen inn i Laget, og de siste årene med Laget Interact. Mens vi går ut dørene, ønsker vi sammen å gi en oppdatering på arbeidet som vi driver og bakgrunnen for at vi driver det. Her får dere en liten oppdatering, og våre egne tanker om Laget Interact, som vi er så glade i.  

Laget Interact ønsker å være et redskap særlig inn i de kulturelle utfordringene som våre nye landsmenn står i. Vi oppsto fordi vi så et stort behov for brobygging og samarbeid i de interkulturelle områdene av kristent arbeid, og fordi vi har troen på at den kristne kirken kan være en integreringsarena, hvor nye i Norge kan få en kontaktflate med nordmenn.


Tall siden 2013:

  • 28 lokallag på 17 ulike steder i 12 fylker

  • Samarbeid med/besøkt 37 migrantmenigheter

  • Initiativ til samarbeid om flerkulturelle prosjekter med 14 organisasjoner/trossamfunn

  • Delt erfaringer om flerkulturelt arbeid i åtte land og på FNs generalforsamling


Annerledes å være kristen i Norge

Vi så behovet for å være en støtte i troen for de som kommer til et land hvor det ser veldig annerledes ut å være kristen. Mange opplever det som en stor påkjenning for troslivet å komme til Norge, og veldig mange ser at ungdommene deres forsvinner fra kirka, ofte fordi de ikke opplever det som relevant eller i det hele tatt mulig å være en troende kristen i det sekulariserte Norge. Mange ønsker også å dele sin tro når de kommer til Norge, men synes det er vanskelig å finne ut hvordan det kan gjøres i en så annerledes kultur.

De siste årene har vi fått bli kjent med fantastiske mennesker fra ulike migrantkirker. Særlig i Oslo og Bergen, men også andre steder i Norge. Vi opplever at mange ser behovet for å koble seg på noe større i kirkene sine. Samtidig opplever mange av disse kirkene store utfordringer mellom generasjonene. De som kommer til Norge som voksne ønsker gjerne at kirken skal være et sted hvor de får uttrykt seg på sine morsmål og med sine kulturelle bakgrunner.

Mange gode prosjekter har blitt satt i gang i løpet av denne tiden.

Mange gode prosjekter har blitt satt i gang i løpet av denne tiden.

De som kommer til Norge som veldig unge eller er født her av innvandrerforeldre kjenner seg i liten grad som en del av foreldrene sin kultur, og opplever kirkelivet som fremmed. Mange snakker ikke en gang foreldrenes språk. Noen kirker legger til rette for dette ved å oversette til norsk eller ha egne ungdomsmøter på norsk/engelsk. De fleste kirkene er ikke spesielt store, og noen steder vil ungdommene ende opp med å være ganske alene, og heller søke til miljøene som venner fra skolen deltar i.

Store forskjeller i miljøene

En del av de norske innvandrerne får sjeldent eller aldri øvd seg på å snakke norsk og er lite i kontakt med nordmenn. En annen gruppe er integrert i arbeidslivet på en annen måte og snakker godt norsk. Samtidig opplever vi at det fortsatt er veldig lite kontakt mellom nordmenn og innvandrere når det kommer til trospraksis. I Oslo arrangeres Pinsefestivalen som samler ulike kirker. Det finnes også noen få andre fellesarrangementer, og vi har blant annet vært med å arrangere MG-festivalen for multikulturell ungdom i flere år. Her får unge kristne med innvandrerbakgrunn møte andre i samme situasjon og delt erfaringer og oppmuntringer.

En offensiv satsning

Vi ønsker å se enda mer av at unge fra migrantkirker integreres i kristent ungdomsarbeid, og er glade for at vi kan samarbeide med blant annet KRIK og Skjærgårds for å oppnå mer av dette. Vi i Laget Interact jobber aktivt for å få ungdom med innvandrerbakgrunn med på Lagets arrangementer, og på større tverrkirkelige arrangement. På grunn av lite kjennskap, lite nettverk og økonomisk situasjon er dette ofte en utfordring, men vi gleder oss over de erfaringene som mange ungdom allerede har fått. Vi oppmuntrer også til å gå på bibelskole etter videregående skole, det er lite kjennskap til disse i mange miljøer.

Med MG-festivalen har ungdommer fra ulike bakgrunner fått en god arena for å samle seg og prate om tro

Med MG-festivalen har ungdommer fra ulike bakgrunner fått en god arena for å samle seg og prate om tro

Vi ser at mennesker får endrede liv gjennom det vi får være med å skape. Unge opplever fellesskap og styrket tro gjennom alt fra Veritaskonferansen, Grill en kristen og skepsisuker, til det å starte og lede lagsarbeid på skolene sine. Ikke minst så ser vi at det betyr mye at vi møter og lytter til ledere fra migrantkirker, ber sammen og samtaler om vår felles tro og hvordan vi sammen kan være kirke for byene våre i framtiden.

Stafettpinnen overrekkes

Nå gleder vi oss til å se hva Hans Christian «HC» Bergsjø og Sara Louise Emmerhoff setter i gang når de begynner å jobbe med Laget Interact i høst. De er begge ganske nye i Interactarbeidet, og skal først og fremst bli kjent med alle migrantkirkene vi har kontakt med, og fortsette de gode strukturene som har blitt bygget opp, med julemiddag, lagsbesøk, arrangementer og festivaler. De skal også få sette sitt eget preg på arbeidet ut fra egne styrker, engasjement og de relasjonene de får.

Hans Christian har et stort, bankende lagshjerte, og har gjort en legendarisk traineejobb på Østlandet det siste året. Sara Louise er ny for Laget, men hun har jobbet i mye ungdomsarbeid før, blant annet i Ny Generasjon og Bergen Frikirke, og hun snakkes om med begeistring. Vi er så glade for at Laget har ansatt akkurat disse to, og vi ønsker dem Guds velsignelse i tiden som kommer.

Lucas Moura: – Jeg vil bli husket som en mann av Gud!

Han sendte egenhendig Tottenham til sin første finale i Champions League noensinne med ekte hat-trick mot Ajax. Men det er på en annen arena at de største målene settes.

– Jeg tviler ikke på at Guds nærvær i livet har hjulpet meg gjennom mye. Gud er fantastisk, fortalte brasilianeren i intervjuet etter hans største oppvisning i karrieren. Der snudde han nederlendernes sammenlagte tremålsledelse i løpet av en omgang i semifinalen.

Da klokka viste 96 minutter, på overtid av overtiden, utnyttet Moura sin siste sjanse med et plassert skudd fra 16-meteren. Taket løftet seg i bortesvingen på stadionen i Amsterdam en sen maikveld, mens resten av publikum fortvilet og ikke trodde sine egne øyne.

I garderoben etter kampen lastet Moura opp et bilde på Instagram med sitat fra Lukas-evangeliet:

Fikk en sterk tro i voksen alder

I et intervju med nettsiden Cross the Line forteller Moura:

Jeg tror fotballferdighetene er et talent Gud ga meg. Jeg tror ikke bare at det er en stor gave fra Gud, men jeg tror at Han ga meg dette talentet fordi Han ønsker å bruke meg i dette miljøet, i fotballen. Han ønsker å oppnå noe med fotballen.

Prestasjonene på banen som fotballstjerne er viktig, men det er ikke det aller viktigste:

Hver spiller ønsker uten tvil å bli husket for alt de gjorde på banen. For prestasjonene og titlene. Jeg ønsker også det. Men jeg vil først og fremst huskes for det eksempelet jeg setter som person. Jeg vil bli husket som en mann av Gud, en person med gode holdninger. Jeg tror det er det som betyr mest: Karakteren. Det gode forbildet for en person som hjelper mennesker å finne Gud. Jeg vil bli husket for det.

Brasilianeren med 36 landskamper utviklet først en bevisst tro etter han reiste til Frankrike for å spille for Paris St. Germain i 2013. I Brasil dro han ikke i kirka, eller forsøkte å skille seg ut på noen måte.

Etter jeg kom til Frankrike, møtte jeg mennesker som jobbet med meg og som viste meg på en veldig simpel og klok måte om Guds ord, samt viste meg mer om Jesus. På denne tiden hadde jeg det tøft. Jeg hadde hjemlengsel til Brasil og det fikk meg til å tenke. Jeg startet å interessere meg for hva de menneskene fortalte meg, så jeg startet å lese i Bibelen og begynte å forstå Guds kjærlighet til meg. Derfra utviklet det seg raskt, og jeg ble forelsket i Bibelen og i evangeliet om Jesus.