Studenter

Studenter med utenlandsk bakgrunn er langt mer frimodige

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

163 av deltakerne i undersøkelsen forteller at de har vokst opp i et hjem hvor de har snakket et annet språk enn, eller i tillegg til, norsk. Denne gruppen har særlig store forskjeller fra de øvrige respondentene.

Mer aktive i fellesskap

Langt flere deltar i småfellesskap (69,2% vs. 60,8%), bruker mest tid på bønn i smågruppene (30,8% vs. 18,2%) og er «i svært liten grad» enige i at frykten for å bli assosiert med Bibelen er årsak til å ikke snakke om tro (30,8% vs. 21,8%). Det er også over dobbelt så mange som mener «i svært høy grad» at kristne studenter lever i skapet med troa si (12,3% vs. 6,0%).

Langt færre oppgir «den andre» på spørsmål om hvem som tar initiativ til samtaler om tro (40,5% vs. 50,3%) og færre svarer «i høy grad╗ at frykt for å støte er en annen grunn til å ikke snakke om tro (4,1% vs. 9,7%).

Mennesker med integrerte liv

Disse svarene tyder på at denne gruppen har en trospraksis som fremstår mer integrert og mindre privatisert enn hos de øvrige respondentene.

Samtidig oppgir denne gruppen større uttrykk av frykt for å oppfattes som mindre intelligent er et hinder for å snakke om tro. Dette var et tema vi valgte å utforske videre i dybdeintervjuene. Én av dem vi intervjuet har jobbet tett med kristne migrantmiljøer i en årrekke. Han sier følgende:

Det finnes en underliggende tanke blant nordmenn at vi har utviklet oss forbi kristendommen og har blitt opplyst. (...) Når kristne innvandrere møter nordmenn, oppfører vi oss som om vi har lært noe de ikke har lært. Dette gjelder spesielt de som har prøvd å fortelle nordmenn om tro, men gjelder også andre som har bare spurt nordmenn om tro og ser hvordan nordmenn responderer på spørsmålet».

Stort behov for tydelige forbilder

En annen utfordring denne gruppen står overfor er manglende tilgang på rollemodeller som kan modellere en kulturelt integrert tro. Ett av intervjuobjektene som har jobbet med kristent migrantarbeid sier:

De som er vokst opp i Norge med to innvandrerforeldre vil måtte gjenoppdage Gud i en tokulturell virkelighet. Dette er svært krevende og mangelen på kristne forbilder blant denne målgruppen er akutt.

En annen person vi snakket med, som selv har flerkulturell bakgrunn og har vært en ledende figur innen kristent migrantarbeid sier følgende:

Det finnes forbilder, men få er synlige. For å være synlig må noen bruke deg og gi deg synlighet. Avstanden mellom migrantmenighetene og de tradisjonelle norske sammenhengene er fortsatt stor. Svært få av de tradisjonelle sammenhengene løfter frem disse forbildene, i rekruttering for eksempel. Arbeidet vi drev var bygd opp av innvandrerungdom, og forbildene deres har vært foreldre og onkler.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)

Lærerstudenter utfordres av krav til religiøs nøytralitet

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

Lærerstudenter og studenter av pedagogiske fag var klart mest representert i undersøkelsen. Hele 23,4% av respondentene huket av for dette alternativet. Disse var tydelig indre motiverte, hvor de fleste (72,4%) oppga «meningsfullt» som den fremste årsaken til at de valgte sitt nåværende studium.

Når studentene ble spurt om å oppgi maks to utfordringer ved å være kristen på en fremtidig arbeidsplass, var lærerstudenter klart overrepresentert på «religiøs nøytralitet» med hele 73,0%, langt over snittet på 43,4%.

Lærere i dobbeltrolle

Funnene i denne undersøkelsen bekrefter de erfaringene som Laget har gjort seg i møte med lærere i den offentlige skolen de senere årene. Mange frykter mistenkeliggjøringen som følger av at deres kristne tro blir kjent på arbeidsplassen. Overfor kollegaer, men særlig i samtale med elever blir de usikre i møte med spørsmål om tro. Derfor er det ikke så overraskende at de i mindre grad enn resten vil være disponible for den dypere samtalen. Lærerne er også mindre tilbøyelig til å snakke åpent om tro (6,6% lavere enn snittet), og de skiller seg ut ved at de i mindre grad ser på det som en utfordring å stå opp for det som er sant og rett (9,5% under snittet).

Antall lærere som ønsker å stille opp som voksenkontakt for lokallag i Laget har også sunket de siste årene12. Det begrunnes gjerne med at dette setter dem inn i en vanskelig, om ikke umulig, dobbeltrolle. I undersøkelsen gjenspeiler dette seg i at kravet om religiøs nøytralitet løftes frem som lærernes desidert største utfordring i møte med yrkeslivet. En respondent uttrykte i undersøkelsen at «Lærarar har ikkje ytringsfrihet når det kommer til religiøsitet».

Lærerne er likevel betydelig mindre redde for å være alene som kristen (19,7%-poeng lavere enn gjennomsnittet). For å romme det religiøst mangfoldige Norge trenger vi en kompetanseheving rundt religiøse trosspørsmål. Men i første omgang vil åpenhet fremfor passivitet løse mye av problemet for både lærere og elever.

Høgskolelektor skeptisk til nøytralitet

Berit Nøst Dale, høgskolelektor på NLA Høgskolen, reagerer på det oppfattede nøytralitetskravet til Dagen 21.01.19.

Hun begrunner det med at skolens formålsparagraf gir et godt demokratisk grunnlag for verdipåvirkning i skolen som også kristne kan benytte seg av. Det er viktig at læreren kan være seg selv, så lenge man ikke forkynner, men det er helt greit å være åpen om sin egen tro på skolen.

— Skolen er ikke verdinøytral, understreker hun til Dagen.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)