Religionsfrihet

La elevene tro

Skolen bør være en plass der elever kan øve seg på å organisere seg og uttrykke egne meninger. Virkeligheten er dessverre ikke så rosenrød. Flere elever opplever det motsatte.

Først publisert i Klassekampen 04.04.19.

Jeg er ansatt i Laget der elever møtes rundt den kristne troen i skolehverdagen. For noen måneder siden hadde jeg en samtale med en ungdomsskolejente. Like før hadde vi møtt henne på skolen, men ble bedt om å gå. Kristen aktivitet ville de ikke ha noe av. Jenta som før hadde vært engasjert, klar for å initiere et skolelag og invitere til dialog, dro hjem fra skolen den dagen med tårer og vondt i magen. Rektor hadde avvist henne og det hun ville drive med.

Historien er ikke unik. Jeg har opplevd å se flere ivrige og engasjerte elever miste denne gnisten etter avvisning fra rektor. De får ikke tilgang til rom for møter i friminuttet og elever opplever stadig å få nei til oppstart av skolelag. Dette fratar elever en viktig mulighet til å lære å organisere seg for noe de brenner for. Samtidig mister elever muligheten til å bli eksponert for ulike trosretninger i skolemiljøet.

Skal ikke unge oppleve å være helhetlige mennesker på skolene sine, også med sine livssyn? Vil vi ha et samfunn der man blir lært opp til at meninger og livssyn som avviker fra majoriteten bør skjules fra offentligheten?

Avvisninger fra rektorer blir begrunnet med at grupper/lag, uansett hvilken religion de tilhører, ikke bidrar til å ivareta eller tilrettelegge for et sosialt felleskap. Det blir sagt at religion kan være splittende.

Dette får meg til å spørre – rektorer, er dere redde? For meg virker det som at dere har en farlig fordom om at mennesker må skjule livssynet sitt for at alle skal kunne inkluderes.

På min videregående skole, Oslo Katedralskole, kunne vi finne en gruppe for alt. Vi hadde kor som sang latinske sanger, Harry Potter- og rumpeldunklag, idrettslag, Natur og Ungdom, ulike politiske parti, et kristent skolelag og et hedensk skolelag. Gruppene var elevstyrte, demokratiske og åpne for alle. Dette elevengasjementet førte med seg et rikt sosialt miljø. Vi ble utfordret på eget ståsted, fikk øvd oss på diskusjon og ble samtidig oppfordret til refleksjon. I en tidlig alder fikk vi en smakebit av hvordan verden så ut for øvrig.

Kunnskapsdepartementet heier frem elevengasjement og oppfordrer til å låne ut rom til elevinitierte aktiviteter. Dersom vi ønsker å være et livssynsåpent samfunn, i motsetning til livssynsnøytralt, må skolen heie med. Så kom igjen rektorer!

Maren Skråmestø.jpg

Maren Karoline Skramestø