Rektornekt

Elevenes tro er under press

Skolen skal ikke undervurdere sine elever og tro at «for en bolles skyld» vil elevene la seg overbevise om å bli Jesu disippel.

Først publisert i Adresseavisen 21.05.19.

I Sirdal kommune har rektor ved Tonstad skole skapt uro blant kristne ungdommer. Det kristne elevfelleskapet har fått forbud mot å dele et bollemåltid i lunsjen fordi rektor hevder at boller er «lokkemat» når skolelaget inviterer til andakt, bibelesing og bønn i friminuttet. Saken har skapt reaksjoner og nå har rådmann i Sirdal kommune opphevet forbudet og instruert elevene om at matserveringen må bli tonet ned.

Ifølge Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS) er det flere skoler i hele landet som nekter kristne elever å organisere skolelagsmøtene, senest i fjor ble kristne elever ved Tiller videregående skole i Trondheim nektet rom.

Det er en overtredelse av sentrale rettigheter i et demokratisk land, nemlig retten å være organisert og retten til å praktisere egen tro. I den europeiske menneskerettskonvensjon kommer disse rettighetene frem. Landets kommuner og skoler har ikke rett til å nekte NKSS å benytte skolens lokaler til sine møter i et friminutt. Det er elevens rett til å praktisere sin tro i skolelunsjen ved å samles i skolefri.

For at skoleledere ikke skal legge hindringer i veien for elevstyrte aktiviteter utenom skolens undervisning, ble det våren 2018 gjort et enstemmige vedtak i Stortinget om å arbeide for «å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån». I tillegg sendte kunnskapsminister Jan Tore Sanner brev til alle landets kommuner med en tydelig oppfordring til å låne og leie ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Professor Helje Kringlebotn Sødal fra UiA - Universitetet i Agder - sier til NRK at skolene mistolker regelverket når de nekter organisasjonene å bruke skolens lokaler, enten de er politiske eller religiøse.

Skolen skal ikke undervurdere sine elever og tro at «for en bolles skyld» kan elevene komme til å la seg overbevise om å bli Jesu disippel. Det er respektløst ovenfor elevenes dømmekraft å tro at en bolle leder våre ungdommer til frelse.

I lunsjen deltar elevene i det kristne felleskapet fordi de er søkende etter å finne svar og diskutere livets spørsmål i et felleskap med sine medelever. Vi er i en tid hvor elevenes organisasjons- og trosfrihet settes under press, og da er det særlig viktig at vi støtter dem. Derfor er jeg glad for at så mange også velger å vise sin støtte til våre ungdommer som er modig og står frem i skolen med sin tro på Jesus.

Vi trenger flere politikere, rådmenn og rektorer som ønsker kristne skolelag skal få etablere seg og holde andakter i friminuttene.

Mange skoleledere og politikere har en intoleranse rettet mot kristne elever, og det foregår i et land der den kristne kulturarvens posisjon i det norske samfunnet er under press. I Norge har vi religionsfrihet, og i et livssynsåpent demokratisk samfunn skal ingen elever tvinges til å tenke at troen eller livssynet ikke er tillat i friminuttene. Våre ungdommer er troende når de er på skolen, når de gjør lesker og når de er på fritidsklubben—fordi det å være kristen handler ikke om hvor de er eller hva de gjør. Det handler om hvem de er, de er kristne.

Jeg tror på Jesus som min frelser. Jeg er kristen når jeg studerer på Nord-universitet, når jeg er på jobb, når jeg er Ap-politiker, når jeg er med venner og når jeg er hjemme. Dette fordi min tro på Jesus er min grunnleggende identitet. Og troen er ikke noe jeg kan slå av eller på i min hverdag.

Å be noen om å trykke på en «av og på»-knapp for troen er intoleranse og det er å bli påtvunget «livssynsnøytralitet». Og la det være klart: ingen livssyn er nøytrale. Ikke-religiøse livssyn er også livssyn.

Jeg ønsker ikke å bli påtvunget andres «livssynsnøytralitet», fordi jeg ønsker toleranse, religionsfrihet og livssynsåpenhet i politikken, kommunen, skolen, på universitetene og i mitt arbeidsliv.

Leon Bafondoko.jpg

Leon Bafondoko

Lagsarbeider i Trøndelag
leon@nkss.no

Bryter Kristiansand kommune grunnleggende rettigheter?

Det har den siste tiden vært skrevet mye om begrensninger satt for elevers engasjement i skolelag. Den 22. mai 2019 skal ordføreren svare på spørsmål om retningslinjene som blir praktisert på noen av skolene i kommunen. I denne forbindelse stiller jeg spørsmål til om noen av disse retningslinjene bryter grunnleggende rettigheter?

Lars Gule er filosof med doktorgrad og har jobbet mye med menneskerett. Han var leder for Human-Etisk Forbund i 5 år. Da det var skolelagsnekt i Rogaland, skrev han i Klassekampen:

Å nekte kristne elever i den offentlige skolen å etablere skolelag for å ivareta sitt ønske eller behov for å dyrke sin tro i fellesskap, uten at dette går ut over andre elever, er en klar innskrenking av religionsfriheten. Det er også en begrensning av organisasjonsfriheten. Dette er grunnleggende menneskerettigheter.

I tråd med dette vil jeg tro at å nekte elever å samles for å høre på en andakt sammen i friminuttet, er brudd på trosfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. (Artikkel 18, 19 og 20 i Menneskerettighetene, og artikkel 13, 14 og 15 i Barnekonvensjonen.) Slik sett er det bedre at elevene får møtes hver 3. uke enn at de ikke får møtes i det hele tatt, men det fremstår fremdeles som en tilfeldig og dårlig begrunnet innskrenkning. Ligger det ikke i ordet «frihet» en mulighet til å velge selv?

Om skolen ikke har planlagt en fellesaktivitet i friminuttet, hvorfor kan da ikke elevene velge hva de vil gjøre? Noen elever er veldig glad i å spille fotball, andre liker sjakk, mens andre ikke kan fordra dette. Selv om ikke alle spiller fotball eller sjakk, får de lov til å velge hvor ofte de vil gjøre dette. De kan spille hvert eneste friminutt, mens de som ønsker å høre en andakt sammen, de får bare lov i ett friminutt hver 3. uke! Dette oppleves som urettferdig. Kanskje har Lars Gule sitt anliggende også noe å si for denne saken?

En annen ting jeg undrer meg over, er at det kan være lov å ta med en bolle eller et kakestykke på nisten eller samlet i klassens time, men man får ikke lov til å servere dette på skolelaget. Man stempler det til og med som noe negativt, som «lokkemat».

Det er klart at ungdommene ønsker å gjøre møtet mest mulig attraktivt. Ungdommene anstrenger seg for å planlegge morsomme leker, gjøre det slik at alle føler seg velkommen, ønsker å finne best mulig undervisning, spiller kanskje god musikk og mer. Dette er helt normalt for enhver aktivitet og bør sees på som positivt. Hvorfor kan da ikke elever glede andre med god mat, hvis slik mat er akseptert ellers på skolen?

At det er strengere regler for skolelaget enn for skolen generelt, høres ut til å være en begrensning av organisasjonsfriheten. Johan Haga som er advokat med møterett i Høyesterett skriver i forbindelse med bollesaken i Sirdal:

Kommunens betingelser er et angrep på grunnleggende rettigheter så som forsamlingsfriheten og retten til religionsutøvelse, jf. menneskerettskonvensjon, art. 9 og 11. (…) Kommunen kan heller ikke med bakgrunn i de samme reglene ha rett til å legge seg opp i hva som foregår på møtene, bortsett fra å stille helt generelle krav til å behandle lokalene med forsiktighet og å opptre sømmelig. Om elevorganisasjonen tilbyr møtedeltagerne noe å putte i munnen, har kommunen rett og slett ikke noe med.

Til sist om at elever bare kan invitere ressurspersoner utenfra annenhver gang. Dette medfører at styret får en mer utfordrende jobb med å gjennomføre aktiviteten. Det er langt fra alle skoler som har en elev som tør å holde andakt. Hvis derfor ressurspersonene utenfra er ønsket av elevene og bringer noe positivt med seg, hva er da grunnen til en slik restriksjon?

En begrunnelse jeg har hørt, er et ønske om at elevene skal gjøre mer selv. Men hvis man ønsker at elevene skal gjøre mer selv, så er vel den beste fremgangsmåten å veilede elevene, ikke å gi forbud? Men atter en gang velger altså noen rektorer å ta bort friheten til at styret kan velge selv. Er også dette en begrensning på organisasjonsfriheten?

Det blir spennende å se hva ordføreren vil svare på disse spørsmålene. Jeg håper han tenker seg godt om og at han ønsker retningslinjer som både heier på elevene og som er i tråd med grunnleggende rettigheter.

Tønnes Christian Due-Tønnesen.jpg

Tønnes-Christian Due Tønnesen

Lagsarbeider og teamleder i Region Sør
t.chr.due-tonnessen@nkss.no

La elevene tro

Skolen bør være en plass der elever kan øve seg på å organisere seg og uttrykke egne meninger. Virkeligheten er dessverre ikke så rosenrød. Flere elever opplever det motsatte.

Først publisert i Klassekampen 04.04.19.

Jeg er ansatt i Laget der elever møtes rundt den kristne troen i skolehverdagen. For noen måneder siden hadde jeg en samtale med en ungdomsskolejente. Like før hadde vi møtt henne på skolen, men ble bedt om å gå. Kristen aktivitet ville de ikke ha noe av. Jenta som før hadde vært engasjert, klar for å initiere et skolelag og invitere til dialog, dro hjem fra skolen den dagen med tårer og vondt i magen. Rektor hadde avvist henne og det hun ville drive med.

Historien er ikke unik. Jeg har opplevd å se flere ivrige og engasjerte elever miste denne gnisten etter avvisning fra rektor. De får ikke tilgang til rom for møter i friminuttet og elever opplever stadig å få nei til oppstart av skolelag. Dette fratar elever en viktig mulighet til å lære å organisere seg for noe de brenner for. Samtidig mister elever muligheten til å bli eksponert for ulike trosretninger i skolemiljøet.

Skal ikke unge oppleve å være helhetlige mennesker på skolene sine, også med sine livssyn? Vil vi ha et samfunn der man blir lært opp til at meninger og livssyn som avviker fra majoriteten bør skjules fra offentligheten?

Avvisninger fra rektorer blir begrunnet med at grupper/lag, uansett hvilken religion de tilhører, ikke bidrar til å ivareta eller tilrettelegge for et sosialt felleskap. Det blir sagt at religion kan være splittende.

Dette får meg til å spørre – rektorer, er dere redde? For meg virker det som at dere har en farlig fordom om at mennesker må skjule livssynet sitt for at alle skal kunne inkluderes.

På min videregående skole, Oslo Katedralskole, kunne vi finne en gruppe for alt. Vi hadde kor som sang latinske sanger, Harry Potter- og rumpeldunklag, idrettslag, Natur og Ungdom, ulike politiske parti, et kristent skolelag og et hedensk skolelag. Gruppene var elevstyrte, demokratiske og åpne for alle. Dette elevengasjementet førte med seg et rikt sosialt miljø. Vi ble utfordret på eget ståsted, fikk øvd oss på diskusjon og ble samtidig oppfordret til refleksjon. I en tidlig alder fikk vi en smakebit av hvordan verden så ut for øvrig.

Kunnskapsdepartementet heier frem elevengasjement og oppfordrer til å låne ut rom til elevinitierte aktiviteter. Dersom vi ønsker å være et livssynsåpent samfunn, i motsetning til livssynsnøytralt, må skolen heie med. Så kom igjen rektorer!

Maren Skråmestø.jpg

Maren Karoline Skramestø

Vonar fleire rektorar vil tillata skulelag

Laget vonar eit nytt brev frå Kunnskapsdepartementet og LNU vil gjera det enklare for rektorar å seia ja til skulelag på skulen.

Av: Ingunn Marie Ruud, KPK – ingunn@kpk.no

Kunnskapsdepartementet (KD) og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har signert eit brev til alle kommunane og fylkeskommunane i landet der dei vert oppfordra til å låna og leiga ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, både i og utanfor skuletida.

– Politiske signal er viktig. Dette er ei tydeleg oppfordring frå Kunnskapsdepartementet som skuleleiarane må ta inn over seg, seier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og LNU-leder Rode Hegstad underskrev et brev der de oppfordrer kommuner til å gi barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolelokaler. Foto: LNU

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og LNU-leder Rode Hegstad underskrev et brev der de oppfordrer kommuner til å gi barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolelokaler. Foto: LNU

Ei høyring i Stortinget i mai i år viste at barne- og ungdomsorganisasjonar møter ulike utfordringar når dei ynskjer å bruka lokalane til skulen, blant anna økonomi, tidspunkt og føremålet til organisasjonane. Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) er ein av dei som har møtt stengte dører.

– Når vi har saker med rektornekt, der vi følar det er urimelege grunner til å nekta skolelag, har vi no eit ferskt, politisk vedtak å slå i bordet med, seier Kjøde som fortel at Laget for tida har fire pågåande saker der rektor har nekta ungdom å ha skulelag på skulen.

– Men vi opplever òg nokon stadar at rektor snur og tillèt skolelag likevel.

Vil leggja til rette for frivilligheit

Etter eit forslag frå KrF bad Stortinget i juni regjeringa gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikra barne- og ungdomsorganisasjonar tilgjenge til skular og andre offentlege bygningar lokalt.

– Regjeringa vil leggja til rette for frivilligheit. I Jeløya-plattforma understrekar vi at barn og unge skal ha høve til å skapa sin eigen frivilligheit og til å organisera sin eigen kultur, og eg håpar at denne oppfordringa til kommunar og fylkeskommunar vil bidra til det, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

Etter god dialog mellom KD, LNU og KS vert brevet sendt no til kommunane i alle landet og fylkeskommunar.

– Frivilligheita skapar store verdiar i kommunar over heile landet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige møteplassar. Dei skapar arenaer der barn og ungdom kan oppleva meistring og både røyna og sjølv utøva demokrati. Vi er difor glade for at vi har fått med oss regjeringa på dette samarbeidet, seier styreleiar i LNU Rode Margrete Hegstad i pressemeldinga.

– Vi oppfordrar til å gjera det enklare for barne- og ungdomsorganisasjonane å finna fram til kva for lokale som er tilgjengeleg og å laga brukarvennlege reservasjonsløysingar, seier Sanner.

Nemner ikkje religiøs aktivitet

Kjøde fortel at dei no vil prøva å sjå om brevet frå KD og LNU kan ha ein effekt der dei opplever at elevar ikkje får lov til å driva skolelag på skulen.

– Her i Oslo har vi til dømes ei sak som vi saman med LNU har anka til Kunnskapsdepartementet og vidare til fylkesmannen. Grunngjevinga frå rektor er at ingen religiøs aktivitet tillatast. Rektor meiner at religiøs aktivitet på skulen fører til auka konfliktnivå. Som ei generell grunngjeving formidlar dette eit veldig negativt syn på religiøs tilhøyrsle, seier han.

Brevet som vert sendt ut nemner ikkje religiøse aktivitetar spesifikt, men påpekar at praksis må vera ikkje-diskriminerande og at forskjellshandsaming må vera på sakleg grunnlag.

Karl-Johan Kjøde gleder seg over det nye brevet. Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK

Karl-Johan Kjøde gleder seg over det nye brevet. Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Sidan bakgrunnen for representantforslaget var våre opplevde rektornekt, kunne eg ha ynskt meg at det stod noko meir konkret om diskriminering av religiøs aktivitet. På den andre sida har den religiøse elevfrivilligheita vore ein så stor del av elevfrivilligheita generelt, at når det vert omtalt under eitt gir det òg den religiøse elevfrivilligheita legitimitet, seier Kjøde.

Forvirring over retningslinjer

Laget var ein av pådrivarane for forslaget som vart fremja av stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold frå KrF i vår.

– Det å kunna møtast i friminutta og møta likesinna tyder utruleg mykje, sa feltarbeidar Tønnes Christian Due-Tønnesen i høyringa i mai.

Han viste i innlegget sitt til rapporten til Stålsett-utvalet om det livssynsopne samfunnet.

– Då synest vi det er inkonsekvent å skulla nekta religiøse utrykk på skulen. Med eit livssynsopent samfunn meiner vi at tru og livssyn skal på plass på lik linje med andre element. Når ulike livssyn vert synlege på skulen vil dette skapa dialog, forståing og mangfald, sa Due-Tønnesen.

Ny Generasjon uttalte seg også i høyringa:

– Røynsla vår er at rektor og skuleleiing ofte er forvirra over kva for retningslinjer som gjeld for plassen til organisasjonar i skulen. Rektor opplever krysspress frå elevar, kollegaer og foreldre som skapar lokal spenning og usikkerheit, sa dagleg leiar i Ny Generasjon, David Haddeland.

Rektorer nekter ungdommer å arrangere skolelag

Det siste året har vi opplevd at flere og flere rektorer nekter ungdommer å arrangere skolelag. Stadig møter vi fortvilte ungdommer rundt om i Norge som har fått avslag på å arrangere bønnegruppe, bibelstudier i lunsjen, eller arrangere stand. Det har ført til at vi har involvert oss i kampen for elevers rett til å få utøve sin kristne tro. Dette har blitt en viktig sak for Laget. 

Stortingshøring_rhm-5.jpg

Det er sterkt urovekkende at vi i Norge nå opplever at kristen trospraksis blir nektet i det offentlige rom. Dette kan vi ikke la fortsette. Fire stortingsrepresentanter fra KrF har fremmet et representantforslag med innstilling om at stortinget ber regjeringen gå i dialog med Kommunenes Sentralforbund og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å disse tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån. Vi ønsker nasjonale retningslinjer for hvordan barn og ungdom fritt kan organisere seg på skolen, med henvisninger til flere FN-konvensjoners tydelige krav om barn og unges rett til trosfrihet og organisasjonsfrihet. 

3. mai var det høring for forslaget vårt på stortinget. Der bidro Christian Due-Tønnessen og Daniel Overskott med innlegg på vegne av Laget, med både tale og skriftlig høringsuttalelse. Der deltok også Landsrådet for Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og flere andre organisasjoner som opplevde problemer med aktivitet på skolen, blant annet Humanistisk Ungdom og Målungdommen. Det var fantastisk å se støtten vi fikk fra et bredt spekter av barne-, og ungdomsorganisasjoner, samtidig som deres tilstedeværelse viste tydelig behovet for de gode retningslinjer. 

Den 5. juni ble forslaget behandlet i stortinget. Se denne linken om hvordan det gikk. 

Vi ber om bønn og støtte for Laget og alle de ungdommene som fortsatt ikke har fått arrangere skolelag til nå. Vi har lyst til å være enda mer tilstede for ungdommene våre og bidra til å endre samfunnet slik at tro ikke blir skjøvet bort fra offentligheten. Du er velkommen til å bidra som fastgiver i Laget slik at vi kan oppfylle dette ønsket!

-- -- -- -- 

Her finner du våre tips til hvordan søke, og hva dere kan gjøre om dere får avslag.