Rektornekt

La elevene tro

Skolen bør være en plass der elever kan øve seg på å organisere seg og uttrykke egne meninger. Virkeligheten er dessverre ikke så rosenrød. Flere elever opplever det motsatte.

Først publisert i Klassekampen 04.04.19.

Jeg er ansatt i Laget der elever møtes rundt den kristne troen i skolehverdagen. For noen måneder siden hadde jeg en samtale med en ungdomsskolejente. Like før hadde vi møtt henne på skolen, men ble bedt om å gå. Kristen aktivitet ville de ikke ha noe av. Jenta som før hadde vært engasjert, klar for å initiere et skolelag og invitere til dialog, dro hjem fra skolen den dagen med tårer og vondt i magen. Rektor hadde avvist henne og det hun ville drive med.

Historien er ikke unik. Jeg har opplevd å se flere ivrige og engasjerte elever miste denne gnisten etter avvisning fra rektor. De får ikke tilgang til rom for møter i friminuttet og elever opplever stadig å få nei til oppstart av skolelag. Dette fratar elever en viktig mulighet til å lære å organisere seg for noe de brenner for. Samtidig mister elever muligheten til å bli eksponert for ulike trosretninger i skolemiljøet.

Skal ikke unge oppleve å være helhetlige mennesker på skolene sine, også med sine livssyn? Vil vi ha et samfunn der man blir lært opp til at meninger og livssyn som avviker fra majoriteten bør skjules fra offentligheten?

Avvisninger fra rektorer blir begrunnet med at grupper/lag, uansett hvilken religion de tilhører, ikke bidrar til å ivareta eller tilrettelegge for et sosialt felleskap. Det blir sagt at religion kan være splittende.

Dette får meg til å spørre – rektorer, er dere redde? For meg virker det som at dere har en farlig fordom om at mennesker må skjule livssynet sitt for at alle skal kunne inkluderes.

På min videregående skole, Oslo Katedralskole, kunne vi finne en gruppe for alt. Vi hadde kor som sang latinske sanger, Harry Potter- og rumpeldunklag, idrettslag, Natur og Ungdom, ulike politiske parti, et kristent skolelag og et hedensk skolelag. Gruppene var elevstyrte, demokratiske og åpne for alle. Dette elevengasjementet førte med seg et rikt sosialt miljø. Vi ble utfordret på eget ståsted, fikk øvd oss på diskusjon og ble samtidig oppfordret til refleksjon. I en tidlig alder fikk vi en smakebit av hvordan verden så ut for øvrig.

Kunnskapsdepartementet heier frem elevengasjement og oppfordrer til å låne ut rom til elevinitierte aktiviteter. Dersom vi ønsker å være et livssynsåpent samfunn, i motsetning til livssynsnøytralt, må skolen heie med. Så kom igjen rektorer!

Maren Skråmestø.jpg

Maren Karoline Skramestø

Vonar fleire rektorar vil tillata skulelag

Laget vonar eit nytt brev frå Kunnskapsdepartementet og LNU vil gjera det enklare for rektorar å seia ja til skulelag på skulen.

Av: Ingunn Marie Ruud, KPK – ingunn@kpk.no

Kunnskapsdepartementet (KD) og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har signert eit brev til alle kommunane og fylkeskommunane i landet der dei vert oppfordra til å låna og leiga ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, både i og utanfor skuletida.

– Politiske signal er viktig. Dette er ei tydeleg oppfordring frå Kunnskapsdepartementet som skuleleiarane må ta inn over seg, seier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og LNU-leder Rode Hegstad underskrev et brev der de oppfordrer kommuner til å gi barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolelokaler. Foto: LNU

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og LNU-leder Rode Hegstad underskrev et brev der de oppfordrer kommuner til å gi barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolelokaler. Foto: LNU

Ei høyring i Stortinget i mai i år viste at barne- og ungdomsorganisasjonar møter ulike utfordringar når dei ynskjer å bruka lokalane til skulen, blant anna økonomi, tidspunkt og føremålet til organisasjonane. Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) er ein av dei som har møtt stengte dører.

– Når vi har saker med rektornekt, der vi følar det er urimelege grunner til å nekta skolelag, har vi no eit ferskt, politisk vedtak å slå i bordet med, seier Kjøde som fortel at Laget for tida har fire pågåande saker der rektor har nekta ungdom å ha skulelag på skulen.

– Men vi opplever òg nokon stadar at rektor snur og tillèt skolelag likevel.

Vil leggja til rette for frivilligheit

Etter eit forslag frå KrF bad Stortinget i juni regjeringa gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikra barne- og ungdomsorganisasjonar tilgjenge til skular og andre offentlege bygningar lokalt.

– Regjeringa vil leggja til rette for frivilligheit. I Jeløya-plattforma understrekar vi at barn og unge skal ha høve til å skapa sin eigen frivilligheit og til å organisera sin eigen kultur, og eg håpar at denne oppfordringa til kommunar og fylkeskommunar vil bidra til det, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

Etter god dialog mellom KD, LNU og KS vert brevet sendt no til kommunane i alle landet og fylkeskommunar.

– Frivilligheita skapar store verdiar i kommunar over heile landet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige møteplassar. Dei skapar arenaer der barn og ungdom kan oppleva meistring og både røyna og sjølv utøva demokrati. Vi er difor glade for at vi har fått med oss regjeringa på dette samarbeidet, seier styreleiar i LNU Rode Margrete Hegstad i pressemeldinga.

– Vi oppfordrar til å gjera det enklare for barne- og ungdomsorganisasjonane å finna fram til kva for lokale som er tilgjengeleg og å laga brukarvennlege reservasjonsløysingar, seier Sanner.

Nemner ikkje religiøs aktivitet

Kjøde fortel at dei no vil prøva å sjå om brevet frå KD og LNU kan ha ein effekt der dei opplever at elevar ikkje får lov til å driva skolelag på skulen.

– Her i Oslo har vi til dømes ei sak som vi saman med LNU har anka til Kunnskapsdepartementet og vidare til fylkesmannen. Grunngjevinga frå rektor er at ingen religiøs aktivitet tillatast. Rektor meiner at religiøs aktivitet på skulen fører til auka konfliktnivå. Som ei generell grunngjeving formidlar dette eit veldig negativt syn på religiøs tilhøyrsle, seier han.

Brevet som vert sendt ut nemner ikkje religiøse aktivitetar spesifikt, men påpekar at praksis må vera ikkje-diskriminerande og at forskjellshandsaming må vera på sakleg grunnlag.

Karl-Johan Kjøde gleder seg over det nye brevet. Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK

Karl-Johan Kjøde gleder seg over det nye brevet. Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Sidan bakgrunnen for representantforslaget var våre opplevde rektornekt, kunne eg ha ynskt meg at det stod noko meir konkret om diskriminering av religiøs aktivitet. På den andre sida har den religiøse elevfrivilligheita vore ein så stor del av elevfrivilligheita generelt, at når det vert omtalt under eitt gir det òg den religiøse elevfrivilligheita legitimitet, seier Kjøde.

Forvirring over retningslinjer

Laget var ein av pådrivarane for forslaget som vart fremja av stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold frå KrF i vår.

– Det å kunna møtast i friminutta og møta likesinna tyder utruleg mykje, sa feltarbeidar Tønnes Christian Due-Tønnesen i høyringa i mai.

Han viste i innlegget sitt til rapporten til Stålsett-utvalet om det livssynsopne samfunnet.

– Då synest vi det er inkonsekvent å skulla nekta religiøse utrykk på skulen. Med eit livssynsopent samfunn meiner vi at tru og livssyn skal på plass på lik linje med andre element. Når ulike livssyn vert synlege på skulen vil dette skapa dialog, forståing og mangfald, sa Due-Tønnesen.

Ny Generasjon uttalte seg også i høyringa:

– Røynsla vår er at rektor og skuleleiing ofte er forvirra over kva for retningslinjer som gjeld for plassen til organisasjonar i skulen. Rektor opplever krysspress frå elevar, kollegaer og foreldre som skapar lokal spenning og usikkerheit, sa dagleg leiar i Ny Generasjon, David Haddeland.

Rektorer nekter ungdommer å arrangere skolelag

Det siste året har vi opplevd at flere og flere rektorer nekter ungdommer å arrangere skolelag. Stadig møter vi fortvilte ungdommer rundt om i Norge som har fått avslag på å arrangere bønnegruppe, bibelstudier i lunsjen, eller arrangere stand. Det har ført til at vi har involvert oss i kampen for elevers rett til å få utøve sin kristne tro. Dette har blitt en viktig sak for Laget. 

Stortingshøring_rhm-5.jpg

Det er sterkt urovekkende at vi i Norge nå opplever at kristen trospraksis blir nektet i det offentlige rom. Dette kan vi ikke la fortsette. Fire stortingsrepresentanter fra KrF har fremmet et representantforslag med innstilling om at stortinget ber regjeringen gå i dialog med Kommunenes Sentralforbund og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å disse tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån. Vi ønsker nasjonale retningslinjer for hvordan barn og ungdom fritt kan organisere seg på skolen, med henvisninger til flere FN-konvensjoners tydelige krav om barn og unges rett til trosfrihet og organisasjonsfrihet. 

3. mai var det høring for forslaget vårt på stortinget. Der bidro Christian Due-Tønnessen og Daniel Overskott med innlegg på vegne av Laget, med både tale og skriftlig høringsuttalelse. Der deltok også Landsrådet for Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og flere andre organisasjoner som opplevde problemer med aktivitet på skolen, blant annet Humanistisk Ungdom og Målungdommen. Det var fantastisk å se støtten vi fikk fra et bredt spekter av barne-, og ungdomsorganisasjoner, samtidig som deres tilstedeværelse viste tydelig behovet for de gode retningslinjer. 

Den 5. juni ble forslaget behandlet i stortinget. Se denne linken om hvordan det gikk. 

Vi ber om bønn og støtte for Laget og alle de ungdommene som fortsatt ikke har fått arrangere skolelag til nå. Vi har lyst til å være enda mer tilstede for ungdommene våre og bidra til å endre samfunnet slik at tro ikke blir skjøvet bort fra offentligheten. Du er velkommen til å bidra som fastgiver i Laget slik at vi kan oppfylle dette ønsket!

-- -- -- -- 

Her finner du våre tips til hvordan søke, og hva dere kan gjøre om dere får avslag.