Interact

Våre takk og håp for Laget Interact

Her får du en siste hilsen fra oss tre som har vært ansatt i Laget Interact i år. Vi elsker det vi har fått være med på, og ingen av oss klarer nok å holde oss helt borte fra det i tiden som kommer, selv om vi også skal videre inn i nye prosjekter.

Daniel

Daglig leder i KIA Ung fra 2013, leder for prosessen inn i Laget Interact og leder for Laget Interact fram til nå.

Beste minner

Jeg er så heldig at jeg har mange gode minner å ta fra! Noe av det flotteste jeg har fått oppleve er å se unge flyktninger som tar lederskap i Laget Interact. Jeg har fulgt mange lederspirer opp igjennom og noen har allerede tatt store lederverv, fått betalte lederstillinger og inspirerer andre i sitt lokalsamfunn til å ta ansvar for landet vårt. Jeg tror fellesskapene i Laget Interact har vært grobunn for mange lederspirer vi vil se mer av i fremtiden og jeg gleder meg over å følge dem!

Noen av ungdommene i migrantmenighetene har en dyp kristen tro og det er veldig inspirerende å se hvordan de kan bruke sine lederegenskaper til å inspirere norske kristne til å tørre å stå opp for troen sin. Enkelte ungdommer har stått opp mot lærere og medelever for å få lov å praktisere sin kristne tro og det er helt rått å se på! Inspirasjon til andre unge i dag som trenger å se at kristen tro ikke er til for å gjemmes.

Det tøffeste jeg har vært med på var fusjonsprosessen med Laget. Det var ikke alltid like lett. Samtidig er resultatet gitt veldig mange frukter! Fra risiko om nedleggelse på grunn av økonomi har vi i dag blitt en bevegelse med masse overskuddsenergi til prege Laget, rekruttere nye og inspirere andre kristne organisasjoner til å følge Lagets eksempel på flerkulturell satsning.

Ting jeg har lært

Jeg har lært at det ikke alltid er mest effektivt at nordmenn arrangerer aktiviteter for innvandrere for å skape flerkulturelle fellesskap. Flere ganger har de beste aktivitetene blitt startet av innvandrerne selv. Jeg tror man lett kan tenke at innvandrere er en homogen gruppe personer som trenger hjelp for å klare seg, men jeg har møtt flere asylsøkere som bare trenger å se muligheter for å påvirke samfunnet. De årene jeg har fått være leder for bevegelsen handlet det ofte om å skape rom for ledere til å starte aktiviteter, uansett om de var nordmenn eller innvandrere.

Vi har deltatt på mange nasjonale konferanser og leirer i Laget. I tillegg har vi arrangert noen selv sammen med andre organisasjoner. Noen ganger er jeg så sikker på at arrangementet vil være bra for noen av våre medlemmer at jeg nesten har presset dem til å delta. Noen ganger er det tydelig at personene angrer dypt på å ha blitt lokket til å betale før arrangementet starter. Når da fortvilelsen går over til en dyp takknemmelighet på slutten, overveldet av ekte glede over det de har fått vært med på, så deler jeg denne gleden med dem. Mange unge i migrantmenigheter vet ikke hva de går glipp av når de ikke deltar på nasjonale arrangement hvor de får se at det finnes likesinnede fra hele Norge!

Mine håp for framtiden for Laget Interact

Det er en liten, men sterkt voksende generasjon av ungdommer med to innvandrerforeldre opprinnelig fra land utenfor Europa. Fortsatt er denne gruppen liten, men de neste 20 årene vil den vokse raskt fordi de fleste innvandrerne i Norge har kommet de siste årene og barna deres er fortsatt små. Jeg håper at Laget fortsetter å være et sted hvor disse ungdommene kan vise lederskap og få ressurser til å dele troen sin med vennene sine.

Jeg tror denne generasjonen vil kunne prege Norge fremover, men bare hvis ungdommene selv tar initiativ og tar plass, enten alene eller i samarbeid med organisasjoner/arbeidsplasser som gir dem rom. Det er ikke mange ungdommer i Laget som tilhører denne gruppen enda, men fortsetter Laget å vise vilje til å åpne seg for migrantmenighetene, så vil andelen ungdommer som starter skolelag øke sterkt i fremtiden.

– Daniel

Thaku

Haldstudent 2015/6, trainee i Laget Interact 2016/17, ansatt i Laget Interact Bergen 2018/19.

Beste minner

Mine år med Laget; gjennom Hald, traineeåret og det siste året i Bergen har vært tre minneverdige år. Trainee-året mitt med Daniel da vi turnerte rundt Norge i en bil har vært den mest fruktbare teambuildingen jeg har vært med på. Jeg glemmer aldri de dagene jeg har dratt hjem fra jobb med fred i hjertet og et smil om munnen; ikke fordi arbeidsdagen var over, men på grunn av alle de menneskene som jeg fikk lov til å jobbe med.

Årene mine i Laget har vært veien til disippellivet og starten på en ledertrening som vil prege resten av livet mitt. Jeg har virkelig kost meg med å følge opp internasjonale studenter fra Hald, og det har vært vakkert å være vitne til at de har velsignet Laget med nye impulser. Andre høydepunkter i korte trekk: Stadig flere migrantmenigheter som har nå en tilknytning til Laget, internasjonal skepsisuke på Fantoft og det å få lov til å være en trio sammen med Daniel Overskott og Brit Hodne.

Ting jeg har lært

For det første har jeg lært at fremmedfrykten kan gå begge veier. Likedan som etniske nordmenn kan være skeptiske til innvandrere, kan innvandrere være skeptiske til nordmenn. Isolerte migrantmenigheter, blenda-hvite kristne festivaler er beviset på at vi er altfor dårlige til å praktisere det vi forkynner: Nemlig at vi er brødre og søstre i Kristus, at vi er én kropp med alle like viktige lemmer, osv. For det andre har jeg også lært at denne «hellige misnøyen» er en prosess som krever utholdenhet og tålmodighet. Nettopp derfor er jeg så glad for at Laget tør å satse på og gjenspeile det flerkulturelle samfunnet vi har blitt. Flerkulturell kommunikasjon er noe man aldri blir ferdig utlært. Det spiller ingen rolle hvor mange land du har bodd i eller om du har en bachelorgrad i interkulturell forståelse; det vil alltid oppstå misforståelser så lenge du omgås med andre enn deg selv.

Mine håp for framtiden

Jeg håper og drømmer om en tid hvor vi ser et kristen-Norge som gjenspeiler det flerkulturelle landet vi lever i. Jeg gleder meg til å se migrantmenigheter ta sin plass i samfunnet, disippelgjøre ungdommene sine og vinne stadig nye til Kristus. Jeg håper også at internasjonale studenter skal få muligheten til å bli kjent med Jesus gjennom Laget Interact. Tenk at vi faktisk har muligheten til å spre evangeliet i alle verdenshjørner bare ved å være på skole og studiesteder vårt lille Norge!

– Thaku

NLA2.jpg

Brit

Haldstudent 2010/11, ansatt og frivillig i KIA ung 2013-16, ansatt i Laget Interact Oslo 2018/19.

Beste minner fra tiden i Interact

For meg har det vært fint å komme tilbake til fortsettelsen av det jeg fikk være med på i KIA Ung, jeg trives veldig godt med å bli kjent med mennesker fra ulike bakgrunner. Fra dette året i Laget Interact har et høydepunkt for meg vært julemiddagen som vi arrangerte sammen med KRIK mangfold, med bra folk fra flere kirker, god musikk, god mat og juletregang. Et annet høydepunkt har vært kontakten med Hald-studentene og det programmet vi driver på Hald Internasjonale Senter – oppholdet som endret livet mitt for mange år siden, og jeg har stor tro på det vi er med og bidrar til der.

Julemiddagene har vært en god suksess.

Julemiddagene har vært en god suksess.

Et tredje høydepunkt for meg var Interact Days på MF i mars. Der fikk mange høre fra kloke mennesker med erfaring fra innvandring og kirkeledelse i et panel om kirken som integreringsarena, og dele mat og kristent fellesskap sammen på Lagslunsj. En gjennomgående glede i alle årene jeg har fått være med, er å oppleve hvor mye bra som skapes i møtene som vi legger til rette for. Her utvikles relasjoner og læring, og mange positive opplevelser som bygger gode liv og skaper god integrering. Jeg opplever at vi får være med på å bygge landet vårt, og det er veldig givende.

Hva Interact har betydd for meg

Interact har gitt meg muligheten til å snakke om troen min på jobb, og det har vært utrolig fint å få jobbe med bibeltekster og snakke åpent med andre om disse. Jeg har fått bli kjent med flotte mennesker og se større variasjoner i byen min. Jeg har lært enda mer om tverrkulturell kommunikasjon, og jeg har fått oppleve at møtepunktene våre på tvers av kulturer har betydning for liv og tro. Jeg har fått se mange blomstre i møte med muligheter til å gjøre en forskjell og ta lederskap. Jeg blir oppmuntret og forvandlet i møte med andre kulturer som er mindre individualistiske og oppgaveorienterte enn vår.

Mine håp for framtiden for Laget Interact

Jeg håper at de som kommer etter oss vil ta vare på visjonen vi har bygget på. Jeg håper på enda tettere samarbeid og bedre muligheter og trosstøtter for de som vokser opp i Norge med innvandrerbakgrunn. Jeg håper at enda flere engasjerer seg, og at kirkene kan være et eksempel til etterfølgelse når det kommer til god integrering.

– Brit


Takk for oss!

Interact trio.jpg

Fra innvandring til medvandring i Laget Interact

En siste hilsen fra trioen Daniel, Thaku og Brit.

Til sommeren slutter trioen Daniel, Thaku og Brit i Laget Interact. Vi har vært med i integreringsarbeidet i Oslo og Bergen i mange år, både mens vi var KIA ung, i overgangen inn i Laget, og de siste årene med Laget Interact. Mens vi går ut dørene, ønsker vi sammen å gi en oppdatering på arbeidet som vi driver og bakgrunnen for at vi driver det. Her får dere en liten oppdatering, og våre egne tanker om Laget Interact, som vi er så glade i.  

Laget Interact ønsker å være et redskap særlig inn i de kulturelle utfordringene som våre nye landsmenn står i. Vi oppsto fordi vi så et stort behov for brobygging og samarbeid i de interkulturelle områdene av kristent arbeid, og fordi vi har troen på at den kristne kirken kan være en integreringsarena, hvor nye i Norge kan få en kontaktflate med nordmenn.


Tall siden 2013:

  • 28 lokallag på 17 ulike steder i 12 fylker

  • Samarbeid med/besøkt 37 migrantmenigheter

  • Initiativ til samarbeid om flerkulturelle prosjekter med 14 organisasjoner/trossamfunn

  • Delt erfaringer om flerkulturelt arbeid i åtte land og på FNs generalforsamling


Annerledes å være kristen i Norge

Vi så behovet for å være en støtte i troen for de som kommer til et land hvor det ser veldig annerledes ut å være kristen. Mange opplever det som en stor påkjenning for troslivet å komme til Norge, og veldig mange ser at ungdommene deres forsvinner fra kirka, ofte fordi de ikke opplever det som relevant eller i det hele tatt mulig å være en troende kristen i det sekulariserte Norge. Mange ønsker også å dele sin tro når de kommer til Norge, men synes det er vanskelig å finne ut hvordan det kan gjøres i en så annerledes kultur.

De siste årene har vi fått bli kjent med fantastiske mennesker fra ulike migrantkirker. Særlig i Oslo og Bergen, men også andre steder i Norge. Vi opplever at mange ser behovet for å koble seg på noe større i kirkene sine. Samtidig opplever mange av disse kirkene store utfordringer mellom generasjonene. De som kommer til Norge som voksne ønsker gjerne at kirken skal være et sted hvor de får uttrykt seg på sine morsmål og med sine kulturelle bakgrunner.

Mange gode prosjekter har blitt satt i gang i løpet av denne tiden.

Mange gode prosjekter har blitt satt i gang i løpet av denne tiden.

De som kommer til Norge som veldig unge eller er født her av innvandrerforeldre kjenner seg i liten grad som en del av foreldrene sin kultur, og opplever kirkelivet som fremmed. Mange snakker ikke en gang foreldrenes språk. Noen kirker legger til rette for dette ved å oversette til norsk eller ha egne ungdomsmøter på norsk/engelsk. De fleste kirkene er ikke spesielt store, og noen steder vil ungdommene ende opp med å være ganske alene, og heller søke til miljøene som venner fra skolen deltar i.

Store forskjeller i miljøene

En del av de norske innvandrerne får sjeldent eller aldri øvd seg på å snakke norsk og er lite i kontakt med nordmenn. En annen gruppe er integrert i arbeidslivet på en annen måte og snakker godt norsk. Samtidig opplever vi at det fortsatt er veldig lite kontakt mellom nordmenn og innvandrere når det kommer til trospraksis. I Oslo arrangeres Pinsefestivalen som samler ulike kirker. Det finnes også noen få andre fellesarrangementer, og vi har blant annet vært med å arrangere MG-festivalen for multikulturell ungdom i flere år. Her får unge kristne med innvandrerbakgrunn møte andre i samme situasjon og delt erfaringer og oppmuntringer.

En offensiv satsning

Vi ønsker å se enda mer av at unge fra migrantkirker integreres i kristent ungdomsarbeid, og er glade for at vi kan samarbeide med blant annet KRIK og Skjærgårds for å oppnå mer av dette. Vi i Laget Interact jobber aktivt for å få ungdom med innvandrerbakgrunn med på Lagets arrangementer, og på større tverrkirkelige arrangement. På grunn av lite kjennskap, lite nettverk og økonomisk situasjon er dette ofte en utfordring, men vi gleder oss over de erfaringene som mange ungdom allerede har fått. Vi oppmuntrer også til å gå på bibelskole etter videregående skole, det er lite kjennskap til disse i mange miljøer.

Med MG-festivalen har ungdommer fra ulike bakgrunner fått en god arena for å samle seg og prate om tro

Med MG-festivalen har ungdommer fra ulike bakgrunner fått en god arena for å samle seg og prate om tro

Vi ser at mennesker får endrede liv gjennom det vi får være med å skape. Unge opplever fellesskap og styrket tro gjennom alt fra Veritaskonferansen, Grill en kristen og skepsisuker, til det å starte og lede lagsarbeid på skolene sine. Ikke minst så ser vi at det betyr mye at vi møter og lytter til ledere fra migrantkirker, ber sammen og samtaler om vår felles tro og hvordan vi sammen kan være kirke for byene våre i framtiden.

Stafettpinnen overrekkes

Nå gleder vi oss til å se hva Hans Christian «HC» Bergsjø og Sara Louise Emmerhoff setter i gang når de begynner å jobbe med Laget Interact i høst. De er begge ganske nye i Interactarbeidet, og skal først og fremst bli kjent med alle migrantkirkene vi har kontakt med, og fortsette de gode strukturene som har blitt bygget opp, med julemiddag, lagsbesøk, arrangementer og festivaler. De skal også få sette sitt eget preg på arbeidet ut fra egne styrker, engasjement og de relasjonene de får.

Hans Christian har et stort, bankende lagshjerte, og har gjort en legendarisk traineejobb på Østlandet det siste året. Sara Louise er ny for Laget, men hun har jobbet i mye ungdomsarbeid før, blant annet i Ny Generasjon og Bergen Frikirke, og hun snakkes om med begeistring. Vi er så glade for at Laget har ansatt akkurat disse to, og vi ønsker dem Guds velsignelse i tiden som kommer.

Studenter med utenlandsk bakgrunn er langt mer frimodige

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

163 av deltakerne i undersøkelsen forteller at de har vokst opp i et hjem hvor de har snakket et annet språk enn, eller i tillegg til, norsk. Denne gruppen har særlig store forskjeller fra de øvrige respondentene.

Mer aktive i fellesskap

Langt flere deltar i småfellesskap (69,2% vs. 60,8%), bruker mest tid på bønn i smågruppene (30,8% vs. 18,2%) og er «i svært liten grad» enige i at frykten for å bli assosiert med Bibelen er årsak til å ikke snakke om tro (30,8% vs. 21,8%). Det er også over dobbelt så mange som mener «i svært høy grad» at kristne studenter lever i skapet med troa si (12,3% vs. 6,0%).

Langt færre oppgir «den andre» på spørsmål om hvem som tar initiativ til samtaler om tro (40,5% vs. 50,3%) og færre svarer «i høy grad╗ at frykt for å støte er en annen grunn til å ikke snakke om tro (4,1% vs. 9,7%).

Mennesker med integrerte liv

Disse svarene tyder på at denne gruppen har en trospraksis som fremstår mer integrert og mindre privatisert enn hos de øvrige respondentene.

Samtidig oppgir denne gruppen større uttrykk av frykt for å oppfattes som mindre intelligent er et hinder for å snakke om tro. Dette var et tema vi valgte å utforske videre i dybdeintervjuene. Én av dem vi intervjuet har jobbet tett med kristne migrantmiljøer i en årrekke. Han sier følgende:

Det finnes en underliggende tanke blant nordmenn at vi har utviklet oss forbi kristendommen og har blitt opplyst. (...) Når kristne innvandrere møter nordmenn, oppfører vi oss som om vi har lært noe de ikke har lært. Dette gjelder spesielt de som har prøvd å fortelle nordmenn om tro, men gjelder også andre som har bare spurt nordmenn om tro og ser hvordan nordmenn responderer på spørsmålet».

Stort behov for tydelige forbilder

En annen utfordring denne gruppen står overfor er manglende tilgang på rollemodeller som kan modellere en kulturelt integrert tro. Ett av intervjuobjektene som har jobbet med kristent migrantarbeid sier:

De som er vokst opp i Norge med to innvandrerforeldre vil måtte gjenoppdage Gud i en tokulturell virkelighet. Dette er svært krevende og mangelen på kristne forbilder blant denne målgruppen er akutt.

En annen person vi snakket med, som selv har flerkulturell bakgrunn og har vært en ledende figur innen kristent migrantarbeid sier følgende:

Det finnes forbilder, men få er synlige. For å være synlig må noen bruke deg og gi deg synlighet. Avstanden mellom migrantmenighetene og de tradisjonelle norske sammenhengene er fortsatt stor. Svært få av de tradisjonelle sammenhengene løfter frem disse forbildene, i rekruttering for eksempel. Arbeidet vi drev var bygd opp av innvandrerungdom, og forbildene deres har vært foreldre og onkler.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)