Interact

Studenter med utenlandsk bakgrunn er langt mer frimodige

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

163 av deltakerne i undersøkelsen forteller at de har vokst opp i et hjem hvor de har snakket et annet språk enn, eller i tillegg til, norsk. Denne gruppen har særlig store forskjeller fra de øvrige respondentene.

Mer aktive i fellesskap

Langt flere deltar i småfellesskap (69,2% vs. 60,8%), bruker mest tid på bønn i smågruppene (30,8% vs. 18,2%) og er «i svært liten grad» enige i at frykten for å bli assosiert med Bibelen er årsak til å ikke snakke om tro (30,8% vs. 21,8%). Det er også over dobbelt så mange som mener «i svært høy grad» at kristne studenter lever i skapet med troa si (12,3% vs. 6,0%).

Langt færre oppgir «den andre» på spørsmål om hvem som tar initiativ til samtaler om tro (40,5% vs. 50,3%) og færre svarer «i høy grad╗ at frykt for å støte er en annen grunn til å ikke snakke om tro (4,1% vs. 9,7%).

Mennesker med integrerte liv

Disse svarene tyder på at denne gruppen har en trospraksis som fremstår mer integrert og mindre privatisert enn hos de øvrige respondentene.

Samtidig oppgir denne gruppen større uttrykk av frykt for å oppfattes som mindre intelligent er et hinder for å snakke om tro. Dette var et tema vi valgte å utforske videre i dybdeintervjuene. Én av dem vi intervjuet har jobbet tett med kristne migrantmiljøer i en årrekke. Han sier følgende:

Det finnes en underliggende tanke blant nordmenn at vi har utviklet oss forbi kristendommen og har blitt opplyst. (...) Når kristne innvandrere møter nordmenn, oppfører vi oss som om vi har lært noe de ikke har lært. Dette gjelder spesielt de som har prøvd å fortelle nordmenn om tro, men gjelder også andre som har bare spurt nordmenn om tro og ser hvordan nordmenn responderer på spørsmålet».

Stort behov for tydelige forbilder

En annen utfordring denne gruppen står overfor er manglende tilgang på rollemodeller som kan modellere en kulturelt integrert tro. Ett av intervjuobjektene som har jobbet med kristent migrantarbeid sier:

De som er vokst opp i Norge med to innvandrerforeldre vil måtte gjenoppdage Gud i en tokulturell virkelighet. Dette er svært krevende og mangelen på kristne forbilder blant denne målgruppen er akutt.

En annen person vi snakket med, som selv har flerkulturell bakgrunn og har vært en ledende figur innen kristent migrantarbeid sier følgende:

Det finnes forbilder, men få er synlige. For å være synlig må noen bruke deg og gi deg synlighet. Avstanden mellom migrantmenighetene og de tradisjonelle norske sammenhengene er fortsatt stor. Svært få av de tradisjonelle sammenhengene løfter frem disse forbildene, i rekruttering for eksempel. Arbeidet vi drev var bygd opp av innvandrerungdom, og forbildene deres har vært foreldre og onkler.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)