Millennials mer åpne for tro enn eldre

Ifølge en amerikansk studie er unge voksne nå mer interessert i kristendom enn tidligere generasjoners ikke-kristne. Laget ser samme tendens i Norge.

Av: Ingunn Marie Ruud, KPK – ingunn@kpk.no

Ny forskning fra Barna Group viser at ikke-kristne unge fra millenniumsgenerasjonen, det vil si de som er født mellom begynnelsen av 1980-årene og midten av 90-tallet, har større sannsynlighet for å være interessert i åndelige spørsmål enn eldre ikke-kristne.

I studien «Reviving Evangelism» sier nesten tre fjerdedeler av ikke-kristne millennials at de har hatt minst én samtale om religiøs tro med en nær venn eller familie det siste året.  Blant eldre ikke-kristne var det 52 prosent som sa det samme.

Nesten to tredjedeler (64 prosent) hadde snakket om sin tro med en kristen, sammenlignet med 44 prosent av eldre ikke-kristne.

Millennials i USA hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å uttrykke en personlig interesse for kristendommen (26 prosent mot 16 prosent) og hadde mer kontakt med folk som går i en kirke (35 prosent mot 19 prosent).

Samme tendens i Norge

I Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) har generalsekretær Karl-Johan Kjøde og feltarbeider Kjetil Spilde et sterkt inntrykk av at situasjonen er den samme i Norge.

– Vi merker at det er en mye større åpenhet for det åndelige blant millennials enn blant de eldre. Mange av de yngre har ikke hørt så mye om kristendommen før og synes det er spennende, mens den tidligere generasjonen gjerne har hatt en forestilling om at de vet hva det går i, sier Kjøde.

Spilde forteller at når de kjører spørreundersøkelser på skolene får de dype samtaler om tro med studentene.

– For bare få år siden var dette nesten umulig, men nå er det helt uproblematisk å snakke om tro rundt kantinebordene, sier han.

Mer erfaring med evangelisering

Barna-studien er basert på undersøkelser gjennomført i fjor med 992 voksne som identifiserte seg som kristne og 1.001 ikke-kristne i USA. Gruppen med ikke-kristne inneholder både folk med en annen religiøs tro enn kristendommen samt ateister og agnostikere.

Barna forklarer at de yngre ikke-kristne har hatt mer personlig erfaring med alle slags evangelist-metoder enn de eldre, blant annet gjennom traktater (45 prosent mot 26 prosent). De har også med større sannsynlighet møtt evangelisering på gaten (30 prosent mot 16 prosent).

Foretrekker personlig kontakt

Tallene viser at de yngre sin foretrukne måte å utforske troen på er gjennom personlige en-til-en møter med en kristen (52 prosent), noe bare en tredjedel (32 prosent) av eldre ikke-kristne foretrekker.

Kjøde i Laget opplever at dette også er tilfellet her til lands.

– Dette bør jo få noe å si for måten vi snakker med denne generasjonen på, sier han, og forteller at det fortsatt er en utpreget institusjonell skepsis når det gjelder religion.

– Men den religiøse erfaringen er det mer åpenhet for, og at noen har en åndelig erfaring gjør dem spennende og interessante.

Ikke fornøyd

Andre funn viser at mens mange ikke-kristne er åpne for å snakke med sine kristne jevnaldrende om tro, er ikke alle fornøyd med samtalene de har hatt.

Rett under to tredjedeler av ikke-kristne og bortfalte kristne (62 prosent) sa at de ønsket å snakke med en praktiserende kristen som «lytter uten å dømme», men bare en tredjedel (34 prosent) sa at de hadde opplevd dette.

Og mens halvparten sa at de ønsket å diskutere tro med noen som «ikke tvinger fram en konklusjon», sa bare en fjerdedel (26 prosent) at dette hadde skjedd med de kristne de kjente. KPK