Uventet vending på Malta

Tiden på Malta er i ferd med å gå mot slutten, men reisen fortsetter videre.

Et reisebrev fra Kristine Herje.

Kjære alle sammen! Takk for at dere er med meg i bønn! 

Det har vært tøffe tider på Malta. Da lagsarbeidet på Malta først kom i gang, har det dreid seg rundt ukentlige møter i et klasserom på universitetet. På disse møtene har vi hatt bibelstudier og sosial tid. Studentene som har vært aktive på disse møtene, har stort sett vært internasjonale studenter som har kommet til Malta for å studere medisin. Men for noen år siden endret universitetet opptakskravene på medisin slik at en må bestå en eksamen i maltesisk for å komme inn. Dette ble gjort for å få opp antallet maltesiske studenter på medisinstudiet. Dette har merket arbeidet på Malta og de siste av studentene som har vært aktiv på disse møtene, har siste skoleår på Malta nå.

Mar2.jpg

 I løpet av høsten kom vi derimot i kontakt med noen få kristne studenter på starten av studiet sitt og som er i Malta på lang sikt. Disse studentene har ikke hatt mulighet til å komme på de faste møtene. Det har tatt tid for dem å bli kjent med oss, og forstå hva det er vi prøver å gjøre. Med tungt hjerte er de gamle møtene nedlagt, og fokuset videre ligger i å bli kjent med disse studentene vi er kommet i kontakt med for å se hvordan Laget kan støtte dem på best mulig måte. Drømmen er å bringe disse studentene sammen, slik at de kan stå sterkere sammen og bli et lys på universitetet i Malta.

Fra Malta til Nederland

Malta er et lite land, med stor åndelig motstand mot evangeliet og veldig få evangeliske kristne. De få som er der, kjenner på at det er tungt. Jeg er glad for å ha kunne vært en støtte for disse studentene, men det har også vært veldig tungt å stå i. Etter at jeg kom tilbake til Malta etter jul, har jeg hatt en rekke samtaler med teamlederen her og noen fra IFES Europe-teamet. Etter et par runder med samtaler spurte de meg om å reise til Nederland for å bli med i arbeid inn mot internasjonale studenter der resten av tiden min med InterAction.

Til å begynne med var jeg ikke interessert i å reise. Behovet i Malta er så stort og jeg kunne ikke se meg selv reise fra studentene før planlagt. Etter mye tid i bønn, endret perspektivet mitt seg. Mens jeg ba kjente jeg at Gud rettet fokuset mitt mot at det ikke dreide seg om hvorvidt jeg kunne holde ut i Malta tre måneder til, men at jeg krevde for mye av meg selv. Da jeg kjente på dette, innså jeg at det var jeg som ba meg om å bli værende i Malta og ikke Gud. I tillegg ble jeg minnet på at det ikke er mitt ansvar å fylle et behov, men å dra dit Gud sender meg.

Anneloes er klar til å ta over arbeidet på Malta.

Anneloes er klar til å ta over arbeidet på Malta.

Med de store endringene som skjer i arbeidet på Malta, som at det er helt i starten av et semester og at Anneloes, en ny jente, er kommet inn i teamet, vil min utgang av arbeidet ikke få negative konsekvenser. Det er trist å ikke være med på veien videre, men jeg merker at arbeidet er i gode hender. I anledning avskjedsmiddagen min klarte vi omsider å bringe sammen de kristne studentene vi er kommet i kontakt med. Det gav en fin anledning for Anneloes til å bli kjent med dem. Etter mye nedgang, ser det ut som om ting omsider er på vei til å begynne å gro. Det er litt surt å reise på et slikt tidspunkt, men det er også godt å se tilbake på at Gud har brukt meg for å danne grunnlaget for at dette kommet i gang. At det skulle bli min avreise som omsider fikk brakt disse studentene sammen, gir meg også en ro for at Gud vet hva han gjør i å sende meg videre.

En ny start

Gud sendte meg til Malta med et oppdrag. Det var ganske annerledes enn det jeg trodde han ga meg da jeg først dro ut. Det har vært mye forvirring de siste ukene, men i all forvirringen er jeg trygg på at oppdraget Gud hadde for meg på Malta er fullført. Nå ser jeg frem til å bli kjent med en ny kultur og lære om en annen type arbeid som IFES Europe driver med. Jeg gleder meg til å fortelle dere om Nederland og hva Gud har i vente for meg.

Vær med i fortsatt bønn for Malta og i takk for den tiden jeg har hatt der. Bli med i bønn inn i dette nye kapittelet, med nye utfordringer og muligheter! Takk Gud for måten han har tatt vare på meg midt oppi alt dette!

Jeg er spent på hvor veien går videre.

Jeg er spent på hvor veien går videre.

 

Mange klemmer og gode ønsker fra meg! Ber for dere!

Kristine Elisabeth