Vil Black Friday gjøre deg lykkelig?

Black Friday er en flott anledning til å tenke gjennom hva som gjør mennesket lykkelig. For kan Black Friday klare å konkurrere med langfredag?

Jeg gleder meg til Black Friday-reklamen som forteller oss at vi allerede har mer enn nok for å leve gode liv, at vi allerede forbruker godt over klodens bæreevne, at mer ikke vil gjøre oss lykkeligere, og at storparten av klodens befolkning allerede misunner oss toaletter og tilgang til rent vann.

Felles for alle mennesker, er at vi ønsker å være lykkelige, hva nå enn det betyr. Markedsførere er blant annet opplært i hvordan man overbeviser andre om at de trenger mer ting - mer produkter - for å bli lykkeligere, og at de derfor kan hjelpe deg ved å tilby dette til en billig penge.

Den elendige uroen

Alle mennesker kjenner på at vi lever i en tilstand hvor ikke alt er slik det burde være. Urettferdighet, lidelse og uro er overalt omkring oss. Man befinner seg ofte i situasjoner hvor man kjenner på ro, lykkerus og dyp tilfredsstillelse, men vi har alle erfaring med at disse opplevelsene straks svinner hen, og avløses med perioder av uro, kjedsomhet og stress. Vi forventer derfor at også alle fremtidige opplevelser av glede vil etterfølges av nye bølgedaler.

Hva skal vi da sette tilliten vår til?

Om det ikke finnes noen iboende hensikt ved denne virkeligheten vi lever i, er kanskje det beste vi kan få ut av livet å løpe for å kjenne på den ene positive psykologiske opplevelsen etter den andre. Dette er ikke bare slitsomt, men vi er til stadighet avhengige av å undertrykke den brutale påminnelsen av at alt dette er forbigående. Filosofen William Stace skrev i The Atlantic i 1948 om hva som skjer om mennesket ikke lenger tror på at naturen er en skapelse, sammenvevd av et opphav som gir mening og hensikt:

Hvis det store bildet er hensiktsløst og meningsløst, er menneskelivet også hensiktsløst og meningsløst. Alt er håpløst, og alt strev er til syvende og sist uten nytte. Mennesket kan naturligvis fremdeles løpe etter usammenhengende mål for en stakket stund, slike som penger, berømmelse, kunst, vitenskap, og kan oppleve en midlertidig nytelse ved dem. Men senteret av livet vårt er tomhet.

Jaget etter støv

Forkynnerboka i Bibelen minner oss bedre enn noe annet litterært verk på at alt vi jager etter er støv. Makt og rikdom. Sølv og gull. Ære og berømmelse. Storfe og småfe. Imponerende produkter kjøpt til lavpris på Black Friday. Alt skal forsvinne, og alt vil snart være glemt. Forkynneren skriver følgende:

Hva har mennesket igjen
for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,
for alt det strever med under solen?
Fork 2,22

Kirkefaderen Augustin skrev en av de hittil beste analysene av menneskets tilstand i sine Bekjennelser:

Du har skapt oss for Deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i Deg.

Vi lurer oss selv, mente Augustin, om vi tror at hvile er å finne i noen andre enn Gud. Den kjente, agnostiske forfatteren David Foster Wallace er inne på noe lignende i This is Water.

Det finnes ikke noe slikt som å ikke tilbe. Alle tilber. Det eneste valget du får, er hva du skal tilbe. En god grunn til å velge noe slikt som en Gud (…), er at alt annet vil spise deg levende. Om du tilber penger og ting, hvis det er der du finner mening i livet, vil du aldri oppleve at du har nok. Det er sant.

Tilbe din egen kropp, skjønnhet eller seksualitet, og du vil alltid føle deg stygg, og når aldringen komme, vil du dø en million døder før du endelig er i jorda. (…) Tilbe makt, og du vil føle deg svak og redd, og du vil trenge enda mer makt over andre for å holde frykten i sjakk. Tilbe intellektet ditt, og du vil føle deg dum, en bedrager, alltid på randen av å bli avslørt. Og så videre.

Oppdage vårt formål

De antikke greske filosofene, med Aristoteles i front, lærte at alt i naturen har et formål, hvor det finner sin «ro». Vi kan lære om dette ved å se hvordan noe er skapt til å være. Vi kan studere en nyre, og oppdage at den har som formål å rense blodet. Vi kan studere grønne planter, og oppdage at de har som formål å ta inn næring fra vann og sollys, utøve fotosyntese og reprodusere seg. Vi kan studere dyr, og oppdage at noen har som formål å leve i vann på land, som rovdyr eller som planteetere. For alle disse tingene, er det mulig at de fullt ut kan leve ut sitt formål her og nå, og de finner derfor sin «ro». Mennesket derimot, finner aldri fullt og helt sin ro.

Kristen tanke tok over naturfilosofien fra grekerne, og fant ut hvorfor mennesket aldri kan finne formålet sitt innenfor rammene av det skapte. Forfatteren C. S. Lewis resonnerte at vi aldri vil finne ro, nettopp fordi vi er skapt for noe utover denne jordiske tilværelsen alene.

Hør hele historien om hvordan gresk filosofi kan hjelpe oss til å forstå kristendommens budskap om meningen med livet i dette foredraget:

Når man står midt i en kristen fortelling, oppdager vi at naturen vi lever i ikke er meningsløs, men vi befinner oss i en skapelse. Vi kan dessuten gjenkjenne at vi er skapt i Skaperens eget bilde. Vi er gitt noe av den samme kreativiteten, fornuften og viljen som universet er skapt ved. Vårt ultimate formål er da først og fremst er å leve sammen med det evige universets opphav, og da blekner alt annet til sammenligning.

Men siden vi lever her og nå som skapninger av kjøtt og blod, ble Gud også et menneske i kjøtt og blod. Gud ble en person vi kunne ha som forbilde for våre liv, som vi kunne ha en relasjon til, og løsrive oss fra den illusjonen av at vi kan finne meningen med livet i materielle eiendeler. Det minner oss på at alt annet er å ligne med støv i forhold, slik at vi ikke kaster bort dette ene livet vi har fått i gave på å jage etter dette.

Alt blir nytt

Men det kaster også nytt lys tilbake på tilværelsen vår her og nå. For om vi lever i et skaperverk, lurer vi bare oss selv om vi tror at selve meningen med livet kan befinne seg i jagen etter skapte ting. Vi har derimot fått noe konkret å leve for. Jesus oppsummerte dette i det dobbelte kjærlighetsbud:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
Matt 22,37-39.

Vi er gitt et oppdrag. Vi skal elske. Det å elske universets opphav, likestilles med det å elske menneskene omkring oss, og Jesus viste oss perfekt hvordan det ser ut. Det gir oss noe å leve for, fredag etter fredag. Det gir oss et mål å strekke oss etter. Vi vil aldri klare å nå dette målet, men derfor vil det også kunne vare hele livet.

Black Friday vil ikke skape en bedre verden. Den vil aldri kunne gi deg ro. Den vil aldri kunne tilby noe som kan gi hjertet ditt hvile. Den vil vise deg veien til lykke - sann lykke. Bare langfredag kan det.

banner-header-easter-cross-161188.jpeg

1.jpg

Daniel Joachim H. Kleiven

Kommunikasjonsleder
joachim@nkss.no