Hyllet for lang og tro tjeneste

Denne lørdagen var Lagshuset i Bergen fylt av venner og familie fra fjern og nær. Etter 43 år som driftsleder for bygget i Kalfarveien, går Andor Roald (68) endelig av med velfortjent pensjon.

Festen hadde vært planlagt fra Laget i lang tid, og hele 68 mennesker tok turen for å takke Andor for den innsatsen han har lagt ned i alle år. Mange denne lørdagen ga tilbakemelding om hvor mye han har betydd for dem.

Denne teksten er trykket i juleutgaven av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvenn som fastgiver her.

Det hele startet med en sterk kallsopplevelse i Kalfarveien, hvor Gud ba Andor om å ta vare på hans hus. Siden har han og familien vært trofaste gjennom alle årstider.

Andor Roald (68) foran minneveggen som var laget i anledning festen.  Foto: Martin Haagensen

Andor Roald (68) foran minneveggen som var laget i anledning festen.
Foto: Martin Haagensen

Fra Vigra til Bergen

Det var langt ifra en selvfølge at det var her han skulle ende opp. Andor kom opprinnelig fra en fiskerfamilie på Roald på Vigra i Sunnmøre. 16 år gammel flyttet han vekk for å gå på gymnaset i Volda. Etter det tok han et friår til sjøs, før han siktet seg inn mot universitetet og en lovende karriere i akademia med matematikk og fysikk. Planen var å skrive hovedfag i eksperimentell hydrodynamikk.

Men Gud hadde andre planer for Andor. 23 år gammel ble han en kristen i militæret, og tilbake på universitetet begynte han å engasjere seg i studentlaget i ‘73. Da kjente han allerede et par aktive i Laget fra sine tidlige studieår.

Etter kallsopplevelsen hoppet han av studiet for å konsentrere seg om Lagshus og familien med nå to døtre. I 10 år var han en hjemmeværende husfar. Etter det fikk han jobb som daglig leder for Domkirkeboligene. Der er det 95 leiligheter som har vært disponert av pensjonister og uføretrygdede.

Andor med kona Ingvild (midten) under festen. 68 mennesker møtte opp for å feire han. Foto: Einar Helgaas

Andor med kona Ingvild (midten) under festen. 68 mennesker møtte opp for å feire han.
Foto: Einar Helgaas

I ferdiglagte stier

I tida med Lagshuset, står særlig en ting ut for ham.

– For meg har det blitt veldig tydelig dette med «ferdiglagte gjerninger». I utgangspunktet har jeg ikke alltid planlagt eller nøye studert noe, men ting har lagt seg fremfor meg og jeg har gått inn i det.

– Det har vært 43 innholdsrike år. Mye har lagt seg til rette. Noe av det største, var stallbygningen på 80-tallet. Vi hadde nesten ingenting når vi begynte, men til slutt hadde vi enda mer enn da vi startet, smiler Andor.

Visjonen for «stallbygningen» tilhørende Lagshuset var å skape en møteplass for studentlaget. Denne ble også løsningen på de økonomiske problemene med å drive huset. Den ble leid ut som skolebygg for Handelsgymnaset, til kristent innvandringsarbeid og til Intermission hostelarbeid.

– Med Intermission kunne vi tilby billige overnattingsplasser. Jeg tror det har vært omkring 30.000 mennesker innom fra hele kloden. Fra Eritrea, Chile, Sri Lanka og Vietnam. Personer som har blitt møtt med hjertevarme og et kors i trappa. De har gjerne god tid, og spør om hva vi driver med. Finnes det noen bedre misjonsmark enn det, lurer han.

Sist ble bygget brukt under fjorårets Sykkel-VM til å huse de 20 utøverne fra Stavanger og Sola.

Bevart i kallet

Gud har bevart han i kallet, forteller Andor. Han har ikke sviktet en dag, selv om det ikke alltid har vært lett.

– Gjennom 43 år har det naturligvis av og til vært ensomt, men det hører med. Det har ikke vært nødvendig med full aktivitet hele tida. Ting har lagt seg til rette, slik at jeg alltid har kunnet regne med at det kom folk.

– En kallsopplevelse gir en inspirasjon og en holdning hvor man ikke er så avhengig av hvordan andre stiller seg, forteller Andor.

Døtrene hans har vokst opp i dette bygget. Begge har siden feiret bryllupene sine der, og det har vært mange familiesammenkomster, med barnedåp og konfirmasjoner.

Ingen stillesittende pensjonist

Nå ønsker Andor å være mer med i Kirkens SOS. Han har dessuten blitt mer opptatt av miljøsaken og meldt seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han ønsker dessuten å fortsette i Domkirken menighet, hvor han har vært aktiv liturgmedarbeider og frivillig medarbeider.

Han tror at om han ikke hadde blitt kristen, ville han nok endt opp som akademiker. Likevel har dette aldri føltes som noe tap:

– Ingenting kan måle seg med det å stå i oppdrag for Herren. I Guds hus har jeg vært husnisse. Og hva kan vel være bedre enn det, spør Andor avslutningsvis.