– Laget svært viktig for barnas trosliv

Troen har vært en viktig ingrediens i hjemmet til familien Halle. Og Laget har vært en sterk bidragsyter for det.

(Denne teksten ble først publisert i Lagsmagasinet Credo 2/18. Få tilsendt Credo fire ganger i året som fastgiver, eller abonner ved å sende mail til credo@nkss.no.)

– Det er i hverdagen man lever som kristen. Det er på gudstjenester og møter man styrkes til å leve dette livet. Det er på arbeidsplassen, i nabolaget og på skolen vi kan invitere andre til å bli med og det er der vi viser hva vi står for, sier Nils Ingvald Halle.

 Erfaringene med Laget har vært en gjenganger for den aktive familien.

Erfaringene med Laget har vært en gjenganger for den aktive familien.

Han sitter i sofaen sammen med sin kone Elisabeth. Huset ligger bare et steinkast fra sjøen i Nordhordland, litt over en halvtimes kjøretur fra Bergen.

Det er litt under et år siden deres eldste sønn, Eivind, pakket sekken og flyttet på bibelskole. Nå har de to barn igjen hjemme. Marthe på snart 17 år og Andreas på 14. Alle tre har tatt med seg troen fra hjemmet og inn på skolen.

– Vi har prøvd å ha en rød tråd i ting vi finner på og arrangementer vi har vært med på. Helt fra de var små har vi lest på sengen, bedt sammen og sunget godnattsang. De har hatt med seg en trygghet i troen hjemmefra, sier Elisabeth.

Ingen bekymring

Da eldstemann begynte på ungdomsskolen startet han i skolelaget. For ham var det naturlig helt uoppfordret fra foreldrene, som begge var med i Laget da de var yngre.

– Det betydde mye for min tro og vi spurte nok om det fantes et skolelag, men vi har ikke pushet han, forteller Elisabeth.

Verken hun eller Nils Ingvald har vært bekymret for at barnas tro skulle bli visket bort i møte med skolehverdagen.

– Vi har ikke vært redd for at de skal bli så utfordra at de skulle miste troa, fordi vi vet de har kristne venner. Dette hadde kanskje vært mer aktuelt om de stod alene, sier Elisabeth, og viser til fellesskapet de har i Laget.

– Jeg opplever at barna kan være med og formidle noe. Som ungdommer med en bevisst tro, har det vært naturlig å søke Laget på skolen og de har opplevd dette som en trygghet og styrke. De har vært med og formidlet fordi de har en tro, sier hun.

«Vi har ikke vært redde for at de skal bli så utfordra at de skulle miste troa, fordi vi vet de har kristne venner.»
- Elisabeth Halle

Begge er enige om at barna trenger å møte andre meninger enn de man får på ungdomsklubben og i menigheten.

– De blir mer rustet på skolen. De får brynt seg på andre som spør: «Går du på Laget? Går du med kors?». Da tenker jeg det er en styrke at det er andre på skolen man kan støtte seg til, sier Elisabeth.

 Foreldrene er glade for at barna møter ulike meninger i løpet av skolehverdagen.

Foreldrene er glade for at barna møter ulike meninger i løpet av skolehverdagen.

– Det er tøft at de tar utfordringen

Flere skoler har ikke gitt elever lov til å låne klasserom for å samles på skolen. Det har de ikke opplevd i Nordhordland. Men der, som andre steder, får de ikke hente inn andaktsholdere utenfra. Det tror foreldrene har vært mer en styrke enn svakhet.

– De blir utfordret til å holde andakter selv. Det er ikke jeg vant med fra min tid i Laget. Jeg kunne være med på å lede og arrangere, men jeg holdt ikke mer enn en liten andakt på en korøving. Der var majoriteten kristne, mens på et skolelag er det annerledes, sier Nils Ingvald.

– Jeg synes det er tøft at de tar utfordringene.

Faren i huset er opptatt av hverdagene. Lagsmøtet er én dag i uka, mens det er fem skoledager. 

– Andakten og samlingene i Laget er viktige for dem. De betyr mye for resten av skolehverdagen. Den tryggheten i at de er kristne, og står for det også de fire andre dagene, er like viktig, tenker jeg. Kanskje hadde de funnet seg alternativer hvis skolen ikke hadde gitt de et rom. De kunne tatt en samling etter skolen og møttes på biblioteket, forteller han.

«Andakten og samlingene i Laget er viktige for dem. De betyr mye for resten av skolehverdagen.»
- Nils Ingvald Halle

Elisabeth mener det er viktig at kristenlivet ikke bare knyttes opp til kirke, bedehus og organisert kristen aktivitet.

– Det er noe med at kristenlivet knyttes opp mot skole og hverdagen man kjenner på hver dag. Det er like mye et samlingspunkt å dele troen på skolen, sier hun.

 Elisabeth og Nils Ingvald ved middagsbordet. Her kan familien dele tanker om tro og hverdag med hverandre.

Elisabeth og Nils Ingvald ved middagsbordet. Her kan familien dele tanker om tro og hverdag med hverandre.

Tro rundt middagsbordet

For familien Halle har det vært viktig å snakke om troen på hjemmebane. På den måten har de vært rustet i møte med hverdagen på skolen.

– Vi har alltid vært samlet til middag, hver dag. Der har vi hatt muligheten til å dele tanker fra dagen og om troen. Her ønsker vi at alle er med og involverer seg, ikke bare oss voksne, sier Elisabeth.

Der har de fått flere gode muligheter til å diskutere spørsmål barna har lurt på.

– Vi har diskutert utfordrende og vanskelige spørsmål. Marthe har gjerne delt med oss det hun deler på Laget. Begge er overbevist om at troslivet styrkes gjennom utfordringer de møter på skolen.

– Parallelt med dette, er det viktig å ha et kristent fellesskap, mener de.

Bergen sprenger rekord for nye studentlag 

Sammen med regnet returnerte 30.000 studenter til studiestart i Bergen. Blant disse var det mange ferske studenter, nysgjerrige på sin nye by.

Med dem i tankene var Laget sentral i å samle mange av byens menigheter og organisasjoner rundt arrangementet «Velkommen til Bergen», basert på konseptet «Velkommen til Oslo». Målet er å samle nye studenter for å introdusere dem for byens menighetsliv. Det er viktig at studentene tenker stort om sin tilstedeværelse på byens studiesteder.

 Gjermund Øystese viste frem alle mulighetene for ferske studenter til å finne seg et godt fellesskap på sitt nye studiested. Foto: Einar Helgaas.

Gjermund Øystese viste frem alle mulighetene for ferske studenter til å finne seg et godt fellesskap på sitt nye studiested. Foto: Einar Helgaas.

Utrolig respons

Gjermund Øystese, lagsarbeider for region Vest, sto i spissen for å gi studentene denne muligheten for sitt studieliv fremover. Ved å bringe frem alle de forskjellige studiestedene på scenen, ble det synlig for studentene at det finnes kristne på alle studiesteder i Bergen. Dette møtet, tidlig i studieløpet, med andre kristne gjør det lettere å oppdage mulighetene for et kristent fellesskap. Det åpner også opp for en større frimodighet og engasjement for å samles og snakke om tro i studiehverdagen. Velkommen til Bergen ble et sted hvor studentene selv kunne ta et konkret valg om å ta del i en studiestedsgruppe.

Dette ble en braksuksess. Åtte nye studiestedsgrupper, som samles på campus midt i hverdagen, er allerede i gang. Denne fenomenale iveren blant Bergens studenter gir Laget styrket tro og selvtillit til å følge vår felles visjon om kristne fellesskap på alle skoler og studiesteder. Sentralt for den store veksten står det helt enkle grepet å gjøre seg selv tilgjengelig og synlig for studentene. Dette skal vi jobbe for å få til i alle landets studentbyer. Laget ønsker inkluderende fellesskap hvor ungdommer og unge voksne – uavhengig av kirkelig tilhørighet – kan samles i kristne fellesskap på sine studiesteder. 

Når studentene må ta et aktivt valg slik som på Velkommen til Bergen, møter vi dem som aldri forplikter seg til kristent engasjement
– Gjermund Øystese

Studentene tar initiativet

Ved VID Haraldsplass har 19 studenter engasjert seg. Rebecca, sammen med en rekke andre studenter, lot seg engasjere etter Velkommen til Bergen. Hun sier det har vært en «drømmestart». Sammen med en gjeng gira studenter, har de allerede gjort inntrykk på sitt studiested. De gjennomførte en aksjon, hvor de gav ut kakao med bibelvers på koppen før forelesninger for noen uker siden. Etter tilbakemeldingene på det, er de allerede i gang med å planlegge neste aksjon. De samles nå i bønnegrupper en gang i uka og ber for sitt studiested. De har tro på at bønn for sine medelever og ansatte kan danne grunnlaget for at Gud kan gjøre store ting på VID Haraldsplass. 

 Studentene ved VID Haraldsplass samles i lunsjen til bønnemøte

Studentene ved VID Haraldsplass samles i lunsjen til bønnemøte

Dette er en veldig konkret måte å respondere på det faktum at kristnes tro ofte holdes skjult i studietiden. Etter en undersøkelse Laget har gjennomført, kommer det frem at ni av ti studenter mener kristne studenter lever i skapet med troen sin. Laget ser på utviklingen i Bergen som inspirasjon når vi skal jobbe for å takle denne problemstillingen. Vi tror at når studenter oppdager at man ikke er alene på studiestedet er det større sannsynlighet for å være frimodig og åpen om sin tro.

Laget ønsker å være menighetens forlengede arm inn i studiehverdagen. Vi syns studiesteder fortjener og trenger en tilstedeværelse av kristne studenter som kan spre evangeliet gjennom godhet, kunnskapsformidling, samfunnsengasjement og mer. Gjennom denne høsten ønsker Laget å bygge på engasjementet og gleden disse studentene har. Da har studentene en arena til å fortelle flere om Jesus, dele sine bekymringer og gleder og hjelpe hverandre igjennom den nye hverdagen som student. 

Kristne studenter deler nesten ikke troen sin med andre

Laget har utført en stor undersøkelse blant kristne studenter, om hvordan de forholder seg til sin egen tro som student. Tallene viser at de aller, aller fleste unngår å bli identifisert som kristne.

– Funnene fra undersøkelsen tegner opp et svært dramatisk bilde av at vi skammer oss over evangeliet, skriver generalsekretær Karl-Johan Kjøde på Verdidebatt.

6% mener tro bør være en privatsak

2 av 3 kristne snakker ikke regelmessig med ikke-kristne om troen sin.

90% mener at kristne lever med troen «inni skapet»

73% tar ikke opp sin kristne tro med mindre de får et direkte spørsmål.

Som kristen studentorganisasjon ønsker vi i Laget å forstå hvordan troen preger kristne studenters hverdagsliv. Allerede ser vi at tallene både sjokkerer, men også bekrefter det kanskje mange har tenkt allerede.

Laget ønsker å være en ressurs for kirke og menigheter inn i skole- og studentliv. Vi jobber blant annet med partnermenigheter for å samarbeide bedre om å nå ut, og utruste dagens unge kristne. Vi vil også presentere alle funn fra undersøkelsen, med diskusjon på Lagets StudentFORUM i Trondheim 19. – 20. januar 2019.

Hvordan grille kristne?

Hva er «Grill en kristen»?

«Grill en kristen» (GEK) er et arrangement hvor mennesker inviteres til å stille spørsmål om kristen tro til et utvalgt panel av kristne. Laget har utviklet konseptet med stort hell for skoler og studiesteder, men det er fritt til å brukes hvor som helst.

 Grill en kristen er et populært arrangement som ofte trekker fulle hus på både skoler, universiteter, menigheter og festivaler.

Grill en kristen er et populært arrangement som ofte trekker fulle hus på både skoler, universiteter, menigheter og festivaler.

Hvor kan det grilles? Her er noen forslag:

  • På skolen i midttimen
  • I KRLE- eller religion- og livssynstimene
  • På studiestedet
  • I menigheter
  • På leirer og festivaler
  • På folkehøgskoler eller bibelskoler
  • I konfirmantundervisning

Slik arrangerer du GEK:

  1. Forberedelser: Snakk sammen om hvorfor dere ønsker å arrangere GEK. Fortsett med det praktiske. Inviter paneldeltakere, reserver rom, bestem dato og skaff tillatelser. Markedsfør eventet gjennom sosiale medier, plakater, jungeltelegraf, med personlige henvendelser eller slå dere løs med litt geriljamarkedsføring.
  2. Gjennomføring: Hvem skal lede grillingen? Skal publikum kunne sende SMS, skrive lapper, stille spørsmål ved håndsopprekning (anbefales) eller samtale i smågrupper? Hva trenger dere av lyd og bilde for å gjennomføre? Skal det dekoreres eller kanskje inviteres til noe spesielt etter grillingen, som neste lagsmøte, alfakurs, eller til et Uncover-bibelstudie for tvilende?
  3. Invitasjon: GEK er viktig i seg selv, men mest av alt som startpunktet for de gode samtalene. Benytt derfor anledningen til å slå av en prat med dem om deltar og inviter til neste lagsmøte, alfakurs, ungdomsmøte eller annet som faller seg naturlig. Sørg gjerne for at alle som ønsker seg en bibel får anledning til å ta med seg en fra grillingen
  4. Etterspill: GEK kan være en skikkelig brekkstang for trossamtaler og kan lede til at folk tar imot Jesus. Men det kan også komme negative reaksjoner. Tenk gjennom hvordan dere vil håndtere slike og ta gjerne kontakt med Laget for veiledning.

Hvem kan bli grillet?

Alle kristne er kalt til å forsvare det kristne håpet (1. Pet 3:15), men ikke alle er kalt til å gjøre det fra en scene. For å finne ut om det gjelder deg, anbefaler vi å tenke gjennom følgende.

  • Hvor godt kjenner du Jesus?
  • Kjenner du publikumet du skal snakke til?
  • Ønsker du å snakke med andre om kristen tro?

10 tips til den som skal grilles

  1. Sette deg inn i noen vanlige innvendinger mot kristen tro ved å lese boken Grill en kristen.
  2. Husk at du snakker med mennesker som er skapt og elsket av Gud, tiltal dem deretter.
  3. På GEK kan det komme uvanlige og provoserende spørsmål, vær derfor forberedt og ikke bli ’vippet av pinnen'.
  4. Siden det ofte er mange som ønsker stille spørsmål, bør det svares så kort og konsist som mulig.
  5. Humor er et virkemiddel som ofte virker avvæpnende, men husk å ikke være ufin eller morsom på andres bekostning.
  6. De som grilles bør alltid møtes i forkant for å avklare eventuell rollefordeling og egne forventninger, begrensninger og styrker.
  7. Ærlige spørsmål fortjener ærlige svar, selv om det svaret skulle være 'jeg vet ikke – men det vil jeg prøve å finne ut av'. Ingen forventer at du skal ha svaret på alt.
  8. Be sammen, både før og etter grillingen.
  9. Ikke vær redd for å bruke Bibelhistorier, men ikke snakk som om alle kjenner dem.
  10. Avslutt grillingen med en oppfordring eller invitasjon til videre samtale.

5 ting en ordstyrer må vite

  1. Ordstyreren er «grillsjefen» som skal bidra til en trygg og forutsigbar atmosfære for alle parter – og fungerer som et bindeledd mellom panel og publikum.
  2. Det er viktig å avklare tidsavgrensningen som ligger i konseptet og som ikke tillater å bruke mye tid per spørsmål. På denne måten får flere personer slippe til.
  3. Grillsjefen bestemmer hvilke spørsmål som skal stilles og om det skjer ved håndsopprekning, på lapper eller SMS. Av og til må ordstyrer få i gang salen ved å stille spørsmål som er forberedt på forhånd.
  4. Ordstyrer skal fremstå objektiv og hverken gjøre det enklere eller vanskeligere for paneldeltakerne å besvare spørsmålene.
  5. Ordstyrer skal ikke omformulere eller endre spørsmål for gjøre dem mer spiselige, men kan påpeke ufin oppførsel.

Generelt om grillingen

«Grill en kristen» er et konsept som setter budskapet om Jesus på dagsorden. Vi har ofte sett at det endrer folks holdning til å snakke om tro og at det kan bli den store snakkisen i friminuttet. Derfor er GEK en god ressurs i målet om å gjøre Jesus trodd, elsket og etterfulgt. Kristne er kalt til å «elske sin neste som seg selv». En fin måte og gjøre dette på, er ved å lytte til folks spørsmål og ta dem på alvor. Det gir GEK en glimrende anledning til.

Takk for at du er med på å gjøre Jesus kjent ved å gjennomføre Grill en kristen!

Verdt å merke seg fra Laget:

KarlJohan.jpg

Karl Johan Kjøde

Generalsekretær
kjk@nkss.no

Bli en del av generasjon appresiasjon!

Appresiasj-, hæ?

Rynket du på nesen da du leste appresiasjon? Vel, det var mitt forsøk på å oversette ordet "appreciation" til norsk. Bare bytt «c»  til «s» og «ti» til «sj» med alle engelske ord som ender på -tion og vipps er du en ord-gründer.  Takknemlighet, anerkjennelse, beundring, sette pris på, er ord jeg kunne brukt i stedet. Hvorfor jeg ikke gjorde det, skjønner du fort om du bare leser litt videre nå.

evelyn-mostrom-58617-unsplash – Kopi.jpg

Generasjon prestasjon: hvem, hva, hvor?

Da vi hadde velkomstuke med studentlaget i Bergen sist uke, holdt Tor Erling Fagermoen en tale som gjorde inntrykk. Eller rettere sagt: Inspirerte meg til å skape et nytt ord. Temaet var «Generasjon prestasjon». Been there, heard that, already know the message – tenkte jeg. Men til min overraskelse, var det noe nytt. Han foreslo å erstatte ordet «prestasjon» med tre nye ord!

  1. Generasjon invitasjon: Jesus sier «Kom til meg» og vi skal være en generasjon som sier «Bli med´a». Det skal alltid være plass til - en til.
  2. Generasjon relasjon: Vi er skapt til fellesskap. Det stopper ikke på invitasjon, men vi skal videre på relasjonen hvor vi deler liv med andre.
  3. Generasjon transformasjon: Om vi skal se forvandling, holder det ikke med holdningkampanjer. Det er transformerte hjerter som må til.

Jeg ble så inspirert at jeg kastet meg på trenden og sier at vi skal være:

  • Generasjon appresiasjon: La oss være oppmerksomme og sette pris på alt det gode Gud gjør rundt oss, med oss og i oss. La oss sette pris på vår kropp og sjel, hverandre og de rundt oss.

Takknemlighetsproklamasjon

I sommer fikk jeg lov til å stå på stand for Laget og fikk lov til å møte mange Lagsungdommer, Lagsungevoksne, Lagsvenner, Lags-par og Lagsfamilier. Mennesker som er gira og girer andre. Ja, Gud har brukt og kan til og med bruke Laget til å matche og mekke kjærester som blir til ektepar. Tenk, det setter jeg pris på! Ok, la meg komme til poenget med denne teksten: Dette er en tekst for å si: Takk, takk, takk!

<3 Takk Gud for at Laget finnes og for at det er hans bevegelse!

<3 Takk til den generasjonen som ute på skole og studiesteder som inviterer, relaterer    og transformerer

<3 Takk til den generasjonen som er i arbeidslivet og fritt gir  

<3 Takk til alle ansatte i laget som gir 200%, om ikke mer

<3 Takk til alle frivillige og alle som ber, ber og ber

Og takk til deg som leser denne teksten – jeg viser min appresiasjon!

Thaku.jpg

Thaku Siang Pum

Interact-ansvarlig
thaku@nkss.no