Viktigheten av tydelige kristne akademikere

Overfladiske myter om at kristen tro er i konflikt med fornuft og vitenskap florerer og gjør det flaut for unge kristne å stå frem. John Lennox peker på løsningen.

Først publisert i Vårt Land.

Den verdenskjente Oxford-professoren John Lennox gjestet sist uke norske universiteter. I Oslo og Kristiansand var det rekordoppmøte med 1.200 mennesker, og flere tusen har allerede sett forelesningene på nett. Her har Lennox delt fritt om hvorfor tenkende, vitenskapelig opplyste mennesker kan tro på Gud.

Den barnlige troen. 

Da Lennox var ung, fremadstormende 19-årig matematikkstudent, endte han opp med å spise middag med en nobelprisvinner. Han la ikke skjul på sin kristne tro under samtalen. Mot slutten av kvelden ble han invitert på kaffe, hvor han så var omkranset av flere ateistiske professorer. Den klare beskjeden Lennox fikk, var at om han ønsket en akademisk karriere, måtte han legge vekk den barnlige troen.

Episoden markerte en vending i Lennox’ liv. Siden den gang har han vært svært bevisst på å aldri gi dem rett og legge skjul på sin kristne tro. Likevel har karrieren blomstret. Lennox endte opp som anerkjent matematikkprofessor på Oxford, og emeritus fellow i matematikk og vitenskapsfilosofi på Green Templeton College.

Dette burde vært en selvfølge for norske akademikere. Omtrent samtlige menneskene som utøvde jobben med å utvikle de moderne vitenskapelige metodene, var dedikerte gudstroende, og de fleste var kristne.

Stor motivasjon. 

Snarere enn å anse troen på Gud som en hindring i deres daglige virke, var det derimot en stor motivasjon for dem. Det er ikke vanskelig å forstå. Det er å betrakte naturen vi alle lever i som et skaperverk snarere enn et resultat av kosmisk magi. Det er å se den som fylt av hensikt og kreativitet heller enn et meningsløst maskineri. Det er å finne den sammenvevd med fornuftens opphav, snarere enn å være helt uforståelig. Dette setter jobben med å utforske naturen inn i et enda større, levende og nærmest hellig perspektiv.

De harde naturvitenskapene hviler på en metodologi hvor fysiske ting kan kvantifiseres, for så å analysere resultatet i henhold til matematiske modeller. Dette har vært et fantastisk vellykket prosjekt, som har tillatt oss å regne på utvalgte aspekter av naturen. Men Gud er verken noe fysisk eller noe som lar seg kvantifisere, og berøres derfor ikke av vitenskapens fremgang- eller tilbakegang. Likevel hviler hele det vitenskapelige prosjektet på et fundament som må være på plass, før det i det hele tatt gir mening å starte på det.

Historisk var en teistisk virkelighetsforståelse avgjørende for at moderne naturvitenskap i det hele tatt skulle komme i gang. Men fremdeles kan man argumentere godt for nødvendigheten av vitenskapens teistiske grunnlag. Det betyr naturligvis ikke at en ateist har problemer med å utøve naturvitenskap, men det betyr at grunnen til at de kan gjøre det, er fordi de tar feil om virkelighetens dypeste struktur. Selv konseptet om en naturlov er fratatt all mening om man fjerner det fra sitt teologiske opphav.

Kritisk utprøving. 

Noe av det viktigste, mener Lennox, er at vi får en bevissthet over at vi innehar en virkelighetsforståelse. Jo snarere vi innser det, dess snarere kan vi kritisk prøve den ut, og holde den opp mot andre. Når en kristen utfører den oppgaven, viser det seg at man stiller godt i konkurranse mot andre alternativ.

Den kjente ateisten Nietzsche så dette klarere enn de fleste andre. I hans berømte lignelse hvor galemannen på markedsplassen proklamerer at «Gud er død», spør han deretter hvordan vi skal trøste oss selv. Hva kan vi gjøre når vi har drept Gud? Jo, vi må bli guder selv.

I klartekst betyr dette at om Gud er død, eksisterer ingen objektivt tilgjengelige størrelser som svarer til sannhet, godhet eller skjønnhet for fornuften vår å etterstrebe. Snarere må vi skape disse størrelsene selv. Men fra hva? Vår egen fantasi?

Den ateistiske professoren John Gray er inne på noe lignende når han skriver at «ateisme er en sen utvekst av den kristne lidenskapen for sannhet. […] Tilbedelsen av sannhet er en kristen kult». Bare en kristen kunne funnet på noe så sprøtt som å opphøye sannhet over alt annet, fordi hun tror at all sannhet reflekterer Gud selv.

Lidenskap for sannhet. 

Universitetets fakulteter er avhengig av at mennesket beholder sin lidenskap for sannhet, og troen på at den frigjør. Det gir enda større mening i lys av at de første universitetene dukket opp i skyggen av katedraler, og at kirken var en stor sponsor av aktivitetene som startet systematiske utforskninger av skaperverket.

Om kristne akademikerne tar ansvar for å gå foran, vil de være forbilder som skaper trygghet for mer ferske, nervøse studenter. Om noen er villige til å stille troen sin sårbar, samtidig med å være dedikert til rasjonell utforskning, er det stor sannsynlighet for at unge akademikerspirer kan følge etter. Slik kan vi få en ny generasjon som ikke er like preget av myter, men kan slå rot i en kristen virkelighetsforståelse.

Lennox har tatt et bevisst valgt om å gå foran. Hva med deg?

1.jpg

Daniel Joachim H. Kleiven

Kommunikasjonsleder
joachim@nkss.no

Kan jeg tro på både Gud og vitenskap?

Hvorfor koker tevannet til bestemor? Koker det fordi vannet har nådd 100 grader, eller fordi bestemor får besøk? Teit spørsmål. Begge svarene er gode forklaringer, men på ulike nivå.

Svarene er ikke konkurrerende og er ikke ment å erstatte hverandre. De forklarer samme sak.

Først publisert på iTro.no.

Skaperen

Behovet for Henry Ford forsvinner ikke selv om vi forstår hvordan en Ford er bygd opp. På samme måte klarer vi oss ikke uten Gud selv om vi forstår mer og mer om hvordan han har skapt verden.

Nei, dette er en helt ny tanke som var fremmed for dem som utviklet vitenskapen. Vi finner den ikke i antikken og ikke i middelalderen. Det er heller ikke spor av den da hele naturvitenskapen for alvor sprang ut i blomst – med kristne vitenskapsmenn som Nicolaus Copernicus, Johannes Kepler, Galileo Galilei, Francis Bacon og Isaac Newton.

Oxford-professoren C.S. Lewis oppsummerte det på en treffende måte: «Mennesker ble vitenskapelige fordi de forventet lover i naturen, og de forventet lover i naturen fordi de trodde på en lovgiver».

Det er forskjell på å tro på Gud og å tro på vitenskap. Når vi tror på Gud, tror vi på en perfekt skaper av universet. Når vi tror på vitenskap, forholder vi oss til et menneskelig prosjekt for å lære mer om den naturen som Gud har skapt.

God of the gaps

Det har sneket seg inn myter blant mange om at jo mer vi finner ut med vitenskap, jo mindre plass er det til å tro på Gud. Men det forutsetter at vi tror på en gud som flyr rundt og lager lyn og torden, som tilfeldige småguder som Tor og Odin.

Men de store monoteistiske tradisjonene, som kristendom, jødedom og islam, ser dette på en annen måte. Den Gud som finnes er Skaperen og Lovgiveren bak hele universet. Vitenskap i seg selv bygger nettopp på en teistisk tanke om lover og regelmessigheter i naturen.

Partikkelfysiker Russell Stannard uttalte: «Ateister hevder at naturlovene eksisterer helt meningsløst og at universet dypest sett er absurd. Som vitenskapsmann synes jeg det er vanskelig å akseptere. Det må være en uforanderlig, rasjonell grunn som den logiske, lovmessige naturen bygger på.»

John Lennox er et tydelig eksempel på at tro og tanke går hånd i hånd, og her kan du se et eksempel på hans tanker om tro og vitenskap.

Som kristne bør vi omfavne vitenskap som søker å finne sannhet om hvordan naturen fungerer. Men den fantastiske naturen som vitenskapen studerer vitner selv om en Skaper!

Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.
Salme 19,2

 

Anbefalt lesestoff:

Kapittel 4 i boka «Grill en kristen».

https://corechristianity.com/resource-library/articles/5-reasons-why-science-and-faith-are-compatible

https://www.danieljoachim.org/2018/02/hvordan-kan-noen-tro-pa-gud/

Hans Christian Bergsjø.jpg

Hans Christian Bergsjø

StudentFORUM med bart og skinnvest

Studenter og unge yrkesaktive fra hele Norge samles i Trondheim i januar. Her vil de inspireres til å leve som disipler i alle samfunnets hjørner.

Rabattert early bird-pris går ut midnatt 31. oktober. Husk å melde deg på nå.

Salem menighet åpner dørene i hjertet av Trondheim 18.-20. januar 2019, og arrangørene håper på et rekordår. Langhelgen vil være fylt av inspirerende foredrag, gode samtaler og egne seminarspor innenfor de ulike studieretningene.

  Kjell Magne Bondevik inspirerte tilhørerne i fjor.

Kjell Magne Bondevik inspirerte tilhørerne i fjor.

Det skal ikke stå på seminarsporene. Med plenty av valgmuligheter fra sykepleie, helse, pedagogikk og sosialt arbeid til ledelse, juss og forskning, burde det være noe for enhver interesse. I år er det dessuten et åpent spor for dem som enda ikke vet i hvilken retning de ønsker å bruke talentene sine, men ønsker hjelp til å finne ut dette.

Les mer om StudentFORUM på nettsidene deres.

Forene tro og arbeid

Torstein Rotevatn er leder for årets konferanse. Han jobber til daglig som ingeniør i Cybernetica AS og ser verdien av å ha en arena hvor man kan reflektere om tro og arbeidsliv.

– Jeg har selv gått runder og lurt på hvordan tro og arbeidshverdagen henger sammen. Jeg tror det er viktig at studenter og unge yrkesaktive får treffe folk som har gått foran i å leve som kristne innenfor ulike yrkesgrupper, forteller Rotevatn.

  Torstein Rotevatn, leder for årets StudentFORUM, ser med stor forventning frem til årets konferanse.

Torstein Rotevatn, leder for årets StudentFORUM, ser med stor forventning frem til årets konferanse.

Mye forskning tyder på at mange unge kristne får det tøffere i studietida, nettopp fordi de mangler relevante forbilder som modellerer det livet de ønsker å leve. På konferansen møter studenter og unge yrkesaktive noen av dyktigste menneskene i landet, som har levd et liv i samme karriere, og kan fortelle konkret om sine erfaringer og refleksjoner på veien.

En investering for størsteparten av livet

StudentFORUM er Norges fremste konferanse for kristne studenter og unge yrkesaktive. Arbeidsplassen er et sted hvor de fleste bruker store deler av det våkne livet sitt. 37,5 timer i uka blir til uker, måneder og år. Nettopp derfor er det desto viktig at man finner motivasjonen til å se ens kall til å elske mennesker i lys av de talentene man har fått. Målet med konferansen er å prege det norske samfunnet når forvandlede liv skaper forvandlede samfunn, og troen får en retning.

– Vi tror at troen er relevant for alle deler av livet. For hvordan vi møter mennesker, hvordan vi utfører jobben vår og hvordan vi engasjerer oss i samfunnet ellers. Dette ser forskjellig ut for ulike mennesker, men det å ha forbilder man kan kjenne seg igjen i og bli inspirert av, er viktig når man skal finne ut hvordan det ser ut i sitt liv. Her ønsker vi å gi mulighet til å koble med folk som kan modellere og inspirere, fortsetter Rotevatn.

  Konferansen er en ypperlig mulighet til å knytte nye bånd med mennesker i samme situasjon som deg selv.

Konferansen er en ypperlig mulighet til å knytte nye bånd med mennesker i samme situasjon som deg selv.

Forventer rekord

Frem til nå har StudentFORUM vært arrangert som en leir, men i 2018 ble det for første gang arrangert som en konferanse. Den har vokst stort gjennom årene, og har hatt rekordantall i år etter år. Foreløpig er det over 110 påmeldte til neste års konferanse, så det går mot nok et rekortoppmøte, og en tur nordover kan gi enda flere spennende effekter, tror Torstein Rotevatn:

– Trondheim har et stort og levende studentmiljø som preger hele byen, og er på mange måter Norges studenthovedstad. Å flytte konferansen hit tror jeg vil være positivt både for byen her, og for konferansen. Byen har en lang akademisk og kristen arv som vil være med å løfte årets konferanse. 

  På StudentFORUM finner du mange seminarspor, slik at du lærer om det som er relevant for det yrket du skal leve brorparten av livet ditt med.

På StudentFORUM finner du mange seminarspor, slik at du lærer om det som er relevant for det yrket du skal leve brorparten av livet ditt med.

«Kanskje er det noe i denne kristne troen allikevel?»

Litt etter litt begynte budskapet om Jesus å gi mening.

Jeg vokste opp i et trygt og godt kristen hjem, gikk i kirken og på søndagsskole, sang nattasang og hadde kveldsbønn med mor og far.

Men da jeg ble 15-16 år ble fokuset på meg selv større og større og jeg forlot ubevisst troen på Gud.

Først publisert på iTro.no.

Manglet identitet og mening

Jeg gikk min egen vei og prøvde å skape min egen lykke og mening. Det førte til at min selvfølelse og lykke i livet ble basert på hvordan jeg presterte på fotballbanen, hvordan jeg gjorde det på skolen, og hvor «kul» jeg var i vennegjengen.

Men etter et år i forsvaret innså jeg at jeg ikke hadde noen identitet. Og jeg innså hvor egoistisk jeg var og hvor dømmende jeg var overfor menneskene rundt meg. Da jeg begynte å innse dette, fulgte en tung tid, og det gikk så langt at jeg ikke så noen mening med livet lenger.

Guds usynlige kraft

På det tidspunktet, for litt over et år siden ba jeg denne bønnen til Gud: «Gud, hvis du finnes, må du hjelpe meg. Redd meg ut av dette, Gud.»

Og, merkelig nok, begynte ting å skje ganske raskt etter dette. Jeg ble kjent med kristne som brydde seg om meg, og ville ha MEG inn i livene deres. Jeg fortalte ikke noe om at jeg var langt nede, men likevel brydde de seg om meg og ville virkelig vite hvordan jeg hadde det.

Det var en ny erfaring, og det førte til en rekke hendelser. Blant annet var jeg på en hyttetur med gode kamerater, og der fikk jeg se «Guds usynlige kraft og skapergjerning» ute i naturen.

Da jeg fortalte dette til mine kristne venner, viste de meg henvisninger i Bibelen som talte om dette.

Helt siden verden ble skapt har menneskene kunnet se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud.
Rom 1,20

Det gjorde meg veldig nysgjerrig: «Kanskje er det noe i denne kristne troen allikevel?»

Et unikt fellesskap

Da jeg etter hvert ble dratt med på møter og gudstjenester, opplevde jeg et unikt fellesskap. «Disse folkene bryr seg også om meg, selv om jeg ikke kjenner dem», husker jeg at jeg tenkte.

Og litt etter litt så begynte budskapet om Jesus å gi mening. Jeg er faktisk en synder, det kjenner jeg på innsiden, men Jesus har en vei for meg. Han elsker meg på tross av den jeg er.

Den som mister sitt liv

Det utrolige ble sant – Gud svarte på mine bønner. Jeg opplevde at Han talte til meg gjennom mennesker og gjennom sitt ord.

Og inspirert av Jesus’ egne ord: «Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det» (Matt 16,25b) valgte jeg å legge alt bak meg for å følge Jesus.

Så jeg begynte på bibelskole. Og det har vært det beste året i mitt liv – jeg har fått lære om troen som jeg fikk så lyst til å følge før jeg forsto hva det handlet om.

Og selv om «kristenlivet» går opp og ned, og jeg faller rett som det er, så vet jeg at Gud har forandret mitt liv fullstendig – og jeg tror han vil ta i mot alle som søker ham. For Jesus har selv sagt: «Og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (Joh 6,37b)

Hans Christian Bergsjø.jpg

Hans Christian Bergsjø

Ingen naturlover uten Gud

Mange skeptikere til Gud holder opp naturlover som en alternativ og bedre forklaring til Gud. De hevder gjerne at nå som vi har oppdaget at det finnes visse mønstre for hvordan naturen fungerer, blir Gud overflødig som forklaring på naturlige fenomener.

Norskboka Intertekst gis ut av Fagbokforlaget og brukes på norsk videregående skole. Der står følgende polemiske påstand: «Men gradvis voks det frem ein tanke om at verda blir styrt av naturlover og ikkje av guddommelige krefter.» (s. 179)

Mange, som den anerkjente ateistiske fysikeren Sean Carroll, beskriver naturlover som «mønstre og ubrytelige regler». Påstanden som ofte følger, er at nå som vi har oppdaget disse naturlovene, er det umulig å tro at eksempelvis et menneske kunne stå opp fra døden for to tusen år siden eller at en Gud kan handle i skaperverket.

Kan ikke være alternativ.

Det er ett problem med denne tilliten til naturlover. Man svarer ikke på hva naturlover egentlig er for noe. Ludwig Wittgenstein, en av de største filosofene i forrige århundre sa følgende:

Som basis for hele den moderne virkelighetsforståelsen, ligger illusjonen om at de såkalte naturlovene kan være forklaringer på naturlige fenomen.

Når store helter i vitenskapshistorien, som Sir Isaac Newton eller James Clerk Maxwell, beskrev henholdsvis gravitasjonskraft og elektromagnetisme, var alt de gjorde å forsøke å gi best mulig systematiske beskrivelser av hvordan naturen allerede fungerer. De ga ikke et alternativ, men fant måter å bruke matematikk for å kalkulere på. Men de var ikke det spor nærmere å forklare hvordan naturen kunne være organisert på denne måten, hvordan disse lovene er ment å fungere, og hva disse mystiske kreftene i naturen egentlig er. Derfor var Newton og Maxwell kloke nok til å heller ikke avskrive sin lidenskapelige relasjon til Gud på det grunnlaget.

Eksempler er hvordan elektriske felt kan gi opphav til magnetiske felt? Hvordan kan hydrogen- og oksygenatomer finne sammen for å danne vannmolekyler? Dette er fremdeles naturens gåter. Naturen lar seg ikke fange inn i matematiske modeller eller skjematiske oversikter, uten at vi forveksler kart med virkelighet.

  Hvordan vi kan leve i en sånn type natur hvor hydrogen og oksygen kan komme sammen for å danne vann, er fremdeles et like stort mysteriumi 2018 som det alltid har vært.

Hvordan vi kan leve i en sånn type natur hvor hydrogen og oksygen kan komme sammen for å danne vann, er fremdeles et like stort mysteriumi 2018 som det alltid har vært.

Naturlover som kristent begrep.

Kristen tanke har en lang tradisjon for å beskrive en av Guds åpenbaringer som gjennom naturens bok. Her er naturlige fenomen (sekundærkausalitet) avledet fra Guds muliggjørende forsyn (primærkausalitet). Når kristne pionerer for de moderne vitenskapelige metodene, som Bacon, Newton, Galilei og Descartes, først benyttet konseptet om en naturlov på 1500- og 1600-tallet for å erstatte Aristoteles’ fire årsaker, hadde det en eksplisitt teologisk betydning.

Naturlover beskrev guddommelige forordninger, og ga liten mening uten det. Så konseptet om naturlov måtte fødes fra en monoteisme á la den kristne – med tanken om at en rasjonell Gud hadde innrettet naturen i henhold til visse rasjonelle forskrifter. På samme måte som at Norges lover må ha en autoritet for å ha et minimum av legitimitet, måtte også naturlovene det, for å kunne telle som reelle forklaringer.

Senere vitenskapsmenn brukte så ordet naturlov som en metafor, men en metafor for hva? Nåtidige tenkere har ikke noe godt svar, men de har glemt spørsmålet. Vi tar naturlover som en selvfølge, men tenker sjeldent så grunnleggende at vi forstår hvor problematisk det er. Dagens vitenskapsmenn kan fint dilte gjennom livet ved å holde kjeft og kalkulere for å regne på disse, men med en gang vi blir avkrevd helhetlige svar om virkeligheten, må vi ta et steg tilbake og på ny undersøke nettopp disse glemte problemstillingene.

Naturlover meningsløse uten Gud.

Vitenskapsfilosofen Nancy Cartwright argumenterer godt for at naturlover enten (1) ikke et alternativ til Gud, eller (2) ikke en forklaring. Hun viser til at vi gjerne omtaler disse mønstrene i naturen for ikke bare å beskrive hva som skjer i naturen, men at de også er ansvarlige for det som skjer. De omtales ofte som uforanderlige, evige og uendelig presise matematiske forhold. Om det er en rakett som skytes opp mot månen, grunnstoffer som kommer sammen for å danne kjemiske forbindelser, eller når vi benytter nervesignaler for å aktivere en gruppe muskelfibre for å strekke armen i været, er naturlover ansvarlige for det som skjer. Det betyr ingenting om vi så kaller disse lovene noe slikt som tilfeldige suksesjoner av hendelser, slik som den skotske empiristen David Hume, eller nødvendige regler. Det viktige er at de er i en eller annen forstand ansvarlige.

Når en fysiker dermed sier: «Vi trenger ikke Gud for å forklare det, fordi vi har en fysisk lov X.», forstår vi med litt historiekunnskap at de egentlig sier, ofte ubevisst: «Vi trenger ikke Gud for å forklare det, fordi vi har en Guds forordning X.» Det gir lite mening.

Man kan gå så langt som å hevde at om vi først skal bytte ut Aristoteles’ forståelse med det moderne konseptet om naturlover, henter dette konseptet all sin forklaringsstyrke fra Gud. Ellers vil det å henvise til en naturlov som forklaring på naturlige fenomen, bare være å slenge et navn på det som skjer. Om vi skal forklare hvordan veggen foran oss kan ha farge, er det ikke nok å kalle fargen for blå, og påpeke at vi ofte ser blåfarger, for så å kikke tilfreds rundt på folkemengden om de er fornøyde med svaretVi trenger en utfyllende og tilstrekkelig forklaring, som hvordan en vegg kan være blå i utgangspunktet og hva en farge egentlig er.

Avviser en karikert Gud

Avvisningen av Gud som en absolutt nødvendighet for virkeligheten vi lever i, bygger gjerne på misforståelser om hva Gud er ment å være, eller troen på at vi har reelle alternativ, bare til å forklare hvordan det er mulig for oss å komme oss opp av senga om morgenen.

For det er i [Gud] vi lever, beveger oss og er til.
Apg 17,28a

1b65023.jpg

Daniel Joachim H. Kleiven

Kommunikasjonsleder
joachim@nkss.no