Rekordstort StudentFORUM i Trondheim

Det er en kald lørdag kveld i januar. Utenfor reiser frostrøyken seg, men inne i Nidarosdomen er det lovsangen som stiger opp under hvelvingen, hvor nesten 800 mennesker er samlet for å lovprise Skaperen sin.

Denne helgen har Lagets StudentFORUM pågått i byen, og samarbeidskvelden i Norges mest sentrale kirke satte kronen på verket. Salem menighet var fylt til randen av over 400 studenter og unge yrkesaktive som har vært samlet for å lære om hvordan troen deres er relevant for arbeidslivet, hvor de skal bruke store deler av sin våkne tid for resten av livet.

Denne teksten er trykket i første utgave av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvennsmedlem:

Med inspirerende foredrag og dyktige, erfarne fagpersoner som ledet relevante seminarspor i alt fra sykepleie, helse, pedagogikk til ledelse, juss, ingeniør og forskning, kunne mange bygge nettverk med likesinnede og oppdage hvordan de best kan forvalte talentene sine til Guds ære.

Nidarosdomen i sin kalde vinterprakt. Foto: Miroslav Boljevic.

Nidarosdomen i sin kalde vinterprakt. Foto: Miroslav Boljevic.

Gode forbilder redder en livsnær tro

Mye forskning tyder på at unge kristne får det tøffere i studietida, nettopp fordi de mangler relevante forbilder som modellerer det livet de ønsker å leve. På konferansen møtte studenter og unge yrkesaktive noen av dyktigste menneskene i landet, som allerede har levd et langt liv i samme karriere. De kan fortelle konkret og praktisk om sine erfaringer og refleksjoner på veien. Dette er en utmerket måte å bringe flere generasjoner sammen på.

Torstein Rotevatn var leder for årets konferanse. Han har studert på NTNU, jobber til daglig som ingeniør og ser verdien av å ha en arena hvor man kan reflektere om tro og arbeidsliv.

– Jeg har selv gått runder og lurt på hvordan tro og arbeidshverdagen henger sammen. Jeg tror det er viktig at studenter og unge yrkesaktive får treffe folk som har gått foran i å leve som kristne innenfor ulike yrkesgrupper, forteller Rotevatn.

Tilbakemeldingene fra årets konferanse, vitner om at dette er noe som sårt trengs blant unge norske kristne. Hele 97 % av deltakerne som ga tilbakemelding, oppga at de var «fornøyde» eller «veldig fornøyde» med konferansen.

– Knyta kontaktar med andre i samme næring er jo gull verdt, svarte en person.

– Det aller viktigste denne helga har vært å få en ny glød i mitt kristne liv. I en lang tid før dette, har jeg nærmest holdt på å gi opp. Noe av det jeg virkelig sitter igjen med, er hvor jeg ønsker at min identitet skal ligge, var responsen fra en annen deltaker.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Første møte med Trondheim

StudentFORUM ble arrangert i Trondheim for første gang i år. I fjor var det en betydelig mindre konferanse da den ble avholdt i Oslo.

– Trondheim har et stort og levende studentmiljø som preger hele byen, og er på mange måter Norges studenthovedstad. Å flytte konferansen hit tror jeg vil være positivt både for byen her, og for konferansen. Byen har en lang akademisk og kristen arv som vil være med å løfte årets konferanse, kommenterer lederen Torstein Rotevatn.

Du kan nå høre åpningstalen til Lagsarbeider Andrea Storhaug fra StudentFORUM 2019 i siste episode av Lagspodden. Den samme talen som Dagen-redaktør Tarjei Gilje kalte for «en av de beste prekener jeg har hørt på lang tid»:

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Lansering av historisk studentundersøkelse

– Studentundersøkelsen avslører at folk generelt ikkje e skikkelig disippelgjort. Med andre ord er dette relevant å gjøre noe med, mente en av deltakerne på konferansen.

For på årets StudentFORUM ble nemlig resultatene av Nordic Navigation og Lagets store studentundersøkelse lansert. For første gang er over 1.100 aktive, norske, kristne studenter spurt om hvordan de tenker om tro, studier og yrkesliv. Her er trenden at de aller fleste ser på sin kristne tro som ikke-privat og relevant for yrkeslivet sitt, men likevel er det få som er synlige og samtaler aktivt om den i studiehverdagen. Hele 9 av 10 mener at kristne studenter i noen grad lever «i skapet» med sin tro. I undersøkelsen avsløres dessuten veldig interessante variasjoner basert på yrkesgruppe og kulturell bakgrunn.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Studenter mener troen vil ha stor relevans i arbeidet

I rapporten ble det avdekket at hele 62 % oppgir at deres kristne tro vil ha «sterk» eller «svært sterk» innvirkning på en fremtidig arbeidsplass. De aller fleste ønsket å kunne påvirke med gode verdier og etikk eller være disponibel for kollegaer og andre som ønsker den dypere praten. Størst var andelen blant dem som studerte helse- og sosialfag, hvor over tre av fire studenter så på troen som en viktig påvirkning.

Studenter med utenlandsk bakgrunn var langt mer frimodige i å ta initiativ til samtaler om tro på studiestedet sitt, og opplever oftere over at deres kristne medstudenter gjemmer troen sin. I det store og hele virker denne gruppen til å ha en trospraksis som fremstår mer livsnært, integrert og mindre privatisert enn hos dem med norsk bakgrunn.

Foto: Miroslav Boljevic.

Foto: Miroslav Boljevic.

Lærere kan fint være mer tydelige

Et stort lyspunkt ved StudentFORUM var at 80 lærerstudenter kom sammen for første gang på lenge for å prate om utfordringene de sto ovenfor. Studentundersøkelsen viser nemlig at spesielt lærere frykter kravene om «religiøs nøytralitet» på arbeidsplassen. Det bekrefter de erfaringene som Laget har gjort i møte med lærere i den offentlige skolen de senere årene. Mange frykter mistenkeliggjøringen som følger av at deres kristne tro blir kjent på arbeidsplassen. Med kollegaer, men særlig i samtale med elever, blir de usikre i møte med spørsmål om tro.

Til dem har NLA-høyskolelektor Berit Nøst Dale et viktig budskap. Hun mener at skolens formålsparagraf gir et godt demokratisk grunnlag for verdipåvirkning i skolen som også kristne kan benytte seg av. Det er viktig at læreren kan være seg selv, så lenge man ikke forkynner, men det er helt greit å være åpen om sin egen tro på skolen.

—  Skolen er ikke verdinøytral, avslutter hun.

Håkon Andre Berg talte på avslutningsmøtet søndag morgen. Foto: Miroslav Boljevic.

Håkon Andre Berg talte på avslutningsmøtet søndag morgen. Foto: Miroslav Boljevic.

Studentundersøkelsen er gratis og tilgjengelig for alle.

Et par ting naturvitenskap aldri kan gjøre

Naturvitenskap er et enestående menneskelig prosjekt. La det ikke være tvil om det. Men å beholde tunga rett i munn er det beste forsvaret vi kan gi for den.

Kunnskapen som metodene har gitt oss, har lært oss ufattelig mange ting om universet vi lever i, hjulpet oss å utvikle teknologi som gjør at vi kan kommunisere med personer på andre siden av kloden i sanntid, utryddet sykdommer ved medisiner og vaksiner, reise forbløffende arkitektoniske strukturer, beskytte oss mot naturkatastrofer og få oss fra punkt A til B i løpet av kort tid.

Men det er stor forskjell på dem som benytter naturvitenskap på en fornuftig måte, med god forståelse for fundamentet og dens muligheter og begrensninger, og dem som ikke gjør det, og utvikler en blind tro. Sistnevnte har sjeldent mange studiepoeng i mer avansert vitenskapsfilosofi, og liker mer tanken på å kunne kalle seg vitenskapelig og rasjonell, enn å faktisk være det.

Å ha visshet om visse metodologiske begrensninger, er den beste sikkerhet til å beskytte naturvitenskapelige metoders troverdighet i møte med hyppig misbruk.

Først. Det er gode grunner til at naturvitenskap aldri kan være vår eneste, eller selv vår mest grunnleggende, kilde til kunnskap, som utfyllende beskrevet i min artikkel i Religionslærerens tidsskrift.

Men mens vi først er i gang, kan vi minne om et par konkrete ting naturvitenskap aldri kan gjøre, slik at ikke flere utvikler blind tro.

Naturvitenskap kan aldri avgjøre moralske spørsmål

Hva er en menneskerett? Hvor langt kan menneskerettighetene gå? Hvordan burde vi behandle dyr? Burde vi gi opp noe av vår egen luksus for å hjelpe mennesker vi aldri vil møte? Burde jeg bry meg om hvordan andre føler seg? Er det greit å voldta noen om det hjelper til å spre enda flere gener i løpet av vår begrensede levetid? Har funksjonshemmede like stor verdi som presidenter? Har ufødte barn menneskeverd? Har eldre det? Kan vi kaste kristne til løver i Colosseum, dersom mange nok får underholdning av det? Hva med svenske - kan vi kaste dem? Burde vi beskytte kloden vår? Burde vi elske barna våre? Slå dem? Burde vi lyve? I hvilke situasjoner er det i så fall greit å lyve og når er det ikke? Kan vi stjele fra noen, dersom de ikke trenger det og uansett aldri får vite hvem som sto bak tyveriet? Hvor mye kan vi overvåke innbyggerne i et land?

Du vil aldri kunne lage normative påstander med matematikk. Du vil aldri verdi i et mikroskop.

Dette er viktige spørsmål, men naturvitenskapelig kunnskap alene vil aldri kunne avgjøre noen av dem. Naturvitenskap kan hjelpe oss til å lære hvordan vi kan bekjempe sykdommer i fattige land, etter at vi først har bestemt at det er en ting som mennesket burde gjøre. Vi kan oppdage at barn som er utsatt for mer kjærlighet enn vold i oppveksten lykkes bedre senere i livet, men vi må ty til moralfilosofi for å avgjøre at dette er en god ting, som er ønskelig. På samme vis kan kunnskapen om værkrefters påvirkning på ulike materialer hjelpe oss når vi investerer ekstra midler i å bygge stormresistente bygninger, etter at vi først har bestemt at det er en ting som er verdt å gjøre.

Merk at figurer som forsøker å smugle inn moral i «vitenskapelighet», slike som Michael Shermer og Sam Harris, alltid smugler inn et element av det de kaller «fornuft» inn bakdøra, og later som at dette utgjør en integrert del av naturvitenskap selv. Men fornuften fungerer uavhengig av naturvitenskapelige metoder, og kan derfor ikke være et output av den. Snarere ligger den forut til at vi utøve naturvitenskap i det hele tatt.

Og da oppstår naturligvis nye spørsmål: Hvor kommer denne fornuften fra? Hvilket fundament står den på? Hva forteller den oss? Er bedømmelsene jeg gjør ut fra min egen fornuft gjeldende for andre?

Individer kan foreta moralske bedømmelser, basert på gode eller mindre gode grunner.

Naturvitenskap kan aldri avgjøre estetiske spørsmål

Hvilken musikk er vakrest av Bach og Bieber? Hvilken type litteratur er mest kultivert av Shakespeare og 50 Shades? Hva er mest høyverdig grafikk av Picasso og Pondus? Hva er penest av et uberørt fjell-landskap i solnedgang og en avfallsdynge?

Naturvitenskapelige metoder kan hjelpe oss å finne frekvensen av en skala, og beskrive hvordan øyne våre prosesserer informasjon om farger til hjernen, eller måle en distinkt hjerneaktivitet i det vi opplever en behagende estetisk opplevelse. Kunnskap om fortidige organismers utvikling og overlevelsesevne kan hjelpe oss å forstå hvorfor vi opplever råtten mat som motbydelig, og fersk mat som appetittvekkende, men naturvitenskap alene kan aldri fortelle oss hvorvidt Dante, Mozart, Asterix, Tiki-taka-fotball eller Gordon Ramsey er fantastisk eller forferdelig.

Individer må foreta estetiske bedømmelser, basert på gode eller mindre gode grunner.

Naturvitenskap forteller ikke hvordan vi benytter naturvitenskapelig kunnskap

Vitenskapsmenn har gjerne en klar formening om hvordan kunnskapen de oppdager skal benyttes, men det er ingenting ved naturvitenskapen selv som viser oss hvordan kunnskap skal benyttes. Naturvitenskap kan kanskje hjelpe oss å konfigurere DNA på nye måter, men gjør lite for å fortelle oss om vi skal bruke denne kunnskapen til å hjelpe mennesker med genetiske sykdommer, utvikle nye former for genmodifisert mat, eller utvikle genetisk krigføring, ved å utvikle bakterier med potensial til å terrorisere store folkemengder. Vi kan gjøre oppdagelser om kjernekraft, men naturvitenskapen er taus om hvorvidt denne skal brukes til dødelige bomber eller generere strøm til å drifte sykehus på avsideliggende områder av kloden. Hvorfor og hvordan skal vi bruke den til gode ting, snarere enn å skape nye Hiroshima, lobotomering, sennepsgass, eugenikk, klimakrise og destruktiv konsumerisme?

For nesten enhver naturvitenskapelig oppdagelse, kan vi forestille oss positive og negative måter å ta den i bruk på. Som i antikk, gresk moralfilosofi, er slike ytre goder gjerne nøytralt ladde, men det er først når vi tar dem i bruk for et definert mål, at vi kan avgjøre graden av godhet og ondskap.

Naturvitenskap beskriver noe om hvordan verden er (i det minste innenfor de fleste vitenskapsfilosofiske retninger), men vi må selv bedømme hvordan vi skal benytte oss av den kunnskapen, basert på gode eller mindre gode grunner.

Naturvitenskap forteller oss ikke om ultimate virkeligheter

Eksisterer Gud? Hva er meningen med ditt liv? Har vi en udødelig sjel? Kan mirakler skje?

Dette er viktige spørsmål, men naturvitenskap hjelper oss ikke langt i å besvare dem. Naturvitenskap kan kanskje fortelle oss hvordan universets krefter fungerte fra den første tidlige ekspansjonen frem til situasjonen vi har i dag, men kan aldri forklare hvorfor noe eksisterer fremfor ingenting. Naturvitenskap kan hjelpe oss til å kalkulere visse fremtidige naturlige hendelser, basert på vår kunnskap om naturens regelmessigheter, men naturvitenskap kan aldri fortelle oss hva en naturlov er, om noe bakenfor holder dem i eksistens, eller si noe om hvorvidt disse kan overskrides i gitte tilfeller. Naturvitenskap kan fortelle deg hva slags type molekyler kroppen din består av, men kan aldri fortelle deg hvorfor du er en bestemt person med et eget «indre liv», til tross for at alle cellene i kroppen din skiftes ut med 9 års mellomrom, eller hvorfor nettopp du ble kastet inn i eksistens for x antall år sida.

For å finne ut av disse spørsmålene, trenger vi ikke å kaste oss i blind tro – ren gjetting, men vi har andre verktøy for å rasjonelt utforske slike spørsmål av både en filosofisk og religiøs karakter. Dette kan vi naturligvis igjen gjøre på godt eller mindre godt grunnlag.

Vi kunne fortsatt med andre eksempler, som epistemologi, altså fagfeltet om hvordan menneskets kan tilegne seg kunnskap og læring i utgangspunktet, eller inkludere f.eks. matematikk og logikk, som virker til å eksistere som immaterielle realiteter allerede før vi i det hele tatt har nærmet oss noe som helst som kan kalles naturvitenskapelig kunnskap, men du skjønner antakeligvis poenget allerede.

Feltene ovenfor avgjøres ikke av naturvitenskapelig kunnskap, men er ikke mindre viktige av den grunn. Vi kan fremdeles benytte sofistikerte, rasjonelle verktøy for å tenke rundt dem, fremføre logiske argumenter for å overbevise andre om vårt ståsted og skrive akademiske artikler for å bidra til menneskehetens kumulative læring. All rasjonell aktivitet er ikke vitenskapelig aktivitet. Det ville begrenset oss veldig som intellektuelle skapninger.

Er du uenig i det ovenfor? Vel, finn et moteksempel da! :)

Studenter med utenlandsk bakgrunn er langt mer frimodige

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

163 av deltakerne i undersøkelsen forteller at de har vokst opp i et hjem hvor de har snakket et annet språk enn, eller i tillegg til, norsk. Denne gruppen har særlig store forskjeller fra de øvrige respondentene.

Mer aktive i fellesskap

Langt flere deltar i småfellesskap (69,2% vs. 60,8%), bruker mest tid på bønn i smågruppene (30,8% vs. 18,2%) og er «i svært liten grad» enige i at frykten for å bli assosiert med Bibelen er årsak til å ikke snakke om tro (30,8% vs. 21,8%). Det er også over dobbelt så mange som mener «i svært høy grad» at kristne studenter lever i skapet med troa si (12,3% vs. 6,0%).

Langt færre oppgir «den andre» på spørsmål om hvem som tar initiativ til samtaler om tro (40,5% vs. 50,3%) og færre svarer «i høy grad╗ at frykt for å støte er en annen grunn til å ikke snakke om tro (4,1% vs. 9,7%).

Mennesker med integrerte liv

Disse svarene tyder på at denne gruppen har en trospraksis som fremstår mer integrert og mindre privatisert enn hos de øvrige respondentene.

Samtidig oppgir denne gruppen større uttrykk av frykt for å oppfattes som mindre intelligent er et hinder for å snakke om tro. Dette var et tema vi valgte å utforske videre i dybdeintervjuene. Én av dem vi intervjuet har jobbet tett med kristne migrantmiljøer i en årrekke. Han sier følgende:

Det finnes en underliggende tanke blant nordmenn at vi har utviklet oss forbi kristendommen og har blitt opplyst. (...) Når kristne innvandrere møter nordmenn, oppfører vi oss som om vi har lært noe de ikke har lært. Dette gjelder spesielt de som har prøvd å fortelle nordmenn om tro, men gjelder også andre som har bare spurt nordmenn om tro og ser hvordan nordmenn responderer på spørsmålet».

Stort behov for tydelige forbilder

En annen utfordring denne gruppen står overfor er manglende tilgang på rollemodeller som kan modellere en kulturelt integrert tro. Ett av intervjuobjektene som har jobbet med kristent migrantarbeid sier:

De som er vokst opp i Norge med to innvandrerforeldre vil måtte gjenoppdage Gud i en tokulturell virkelighet. Dette er svært krevende og mangelen på kristne forbilder blant denne målgruppen er akutt.

En annen person vi snakket med, som selv har flerkulturell bakgrunn og har vært en ledende figur innen kristent migrantarbeid sier følgende:

Det finnes forbilder, men få er synlige. For å være synlig må noen bruke deg og gi deg synlighet. Avstanden mellom migrantmenighetene og de tradisjonelle norske sammenhengene er fortsatt stor. Svært få av de tradisjonelle sammenhengene løfter frem disse forbildene, i rekruttering for eksempel. Arbeidet vi drev var bygd opp av innvandrerungdom, og forbildene deres har vært foreldre og onkler.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)

Laget vil samarbeide mer med andre

Laget jubler over doblet oppslutning om årets Studentforum i Trondheim. For å få mer vekst samarbeider de gjerne med andre, og svært gjerne tettere på KRIK.

Av: Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomsslag (NKSS) er en gammel storhet i norsk kristent ungdomsarbeid, men har hatt nedgang i oppslutningen de siste tiåra. På 1970- og 80-tallet var det om lag 500 lag på skoler, høyskoler og universiteter i Norge. Ved årsskiftet var tallet 209.

Men generalsekretær Karl-Johan Kjøde sier det jobbes godt med å snu trenden. Det skjer ikke minst gjennom tettere samarbeid med andre aktører.

Studentforum

Påmeldingen til helgas store studentarrangement i Trondheim er en god indikator på medgangen – og på et fruktbart samarbeid. Antallet påmeldte har økt dag for dag fram mot Studentforum som starter fredag, og menigheten Salem, som er knyttet til Normisjon, er den store samarbeidspartneren.

Dette samarbeidet har gitt betydelig suksess. Studentforum er blitt det store møtepunktet for kristne studenter i Norge, og Studentforum19 markedsføres som et inspirasjonssted for kristne studenter.

«Vi tror du kan tjene Gud med det faget, og det yrket du har. På Studentforum vil du kunne møte dyktige og erfarne foredragsholdere som jobber med det du studerer eller jobber med! Gjennom undervisning, foredrag og samtaler håper vi å inspirere og utruste deg til å leve som kristen der du er», lyder egenomtalen.

– Vi har fått en forsterket selvtillit i Laget etter at vi har jobbet hardt og godt over tid for å øke oppslutningen om vårt arbeid. Det ser vi blant annet igjen ved at Studenforum snart har 400 påmeldte i år. Så sent som i fjor var det bare 150 deltakere, sier Kjøde.

KRIK-flørt

En aktør Laget gjerne jobber sammen med, er Kristen Idrettskontakt (KRIK). De har hatt stor tiltrekningskraft på kristen ungdom gjennom sin miks av tro og trening, bibel og idrett, og har delvis inntatt en lederrolle i det feltet Laget jobber i.

– Jeg er åpen for å samarbeide tettere og mer formalisert med organisasjoner som Kristen Idrettskontakt, sier Kjøde til Kristelig Pressekontor.

På 70- og -80-tallet var Laget rene leirgrossisten. Skoleungdom og studenter i mengder flokket seg på leirsteder landet rundt, og nyttårsleirene for studenter var en viktig del av leirbildet. I forlengelsen av disse, som samlet hundrevis av deltakere, ble det holdt lederkurs, forkortet NÅLK.

– Pr. dags dato har Laget igjen bare én NÅLK-leir og én påskeleir i hele landet, forteller Kjøde som sier nedgangen har nødvendiggjort samarbeid av det slaget de akkurat har startet med KRIK.

Sist nyttår sto derfor Laget for aller første gang bak en samling for kommende kristenruss, en såkalt kick off, som et eget seminar under KRIKs nyttårssamling Explore på Lillehammer. I dette ligger det også en erkjennelse av at KRIK er blitt den store kristne aktøren som trekker klart flest ungdommer ved nyttårstider.

– Det helt store samarbeidet med KRIK har vi ikke ennå, men dette var en viktig milepæl, og du kan si at vi flørter med dem, sier Kjøde smilende.

Han mener at KRIK har gjort «et genialt grep» ved å samle idrettsutøvere og formidle evangeliet til dem.

Interkulturelt

I tillegg til nyttårsleirer vil Laget gjerne samarbeide med KRIK på det interkulturelle feltet. Dette har vært et satsningsområde i Laget en stund, og for et par år siden slo de seg sammen med KIA Ung.

I 2016 slo de seg sammen med KIA Ung som var knyttet til Kristent interkulturelt arbeid. KIA Ung skiftet da navn til Laget Interact, og denne underavdelingen har fortsatt sitt arbeid særlig rettet mot skoler med høy andel av elever med flerkulturell bakgrunn. Dette er et av feltene Laget gjerne vil satse mer på.

Veritas

Tidlig på 2000-tallet foretok Laget et retningsskifte som gjorde organisasjonen mer økumenisk. Det gjorde det lettere å samarbeide med organisasjoner de tidligere ikke hadde stått så nær. Laget ble konfesjonelt mer fleksibelt, og finsnekret teologi ble mindre vektlagt.

Veritas-samarbeidet er et synlig bevis på at Laget samhandler i flere retninger enn før. Sammen med Bibelskolen i Grimstad (Normisjon) og NLA Høgskolen i Kristiansand startet de i 2013 opp Veritas-konferansen. I fjor dannet de organisasjonen Veritas Norge som skal jobbe for å fremme trosforsvarsarbeidet i Norge «ved å dele evangeliet, styrke kristne og prege kulturen», «Fremme kunnskap og kompetanse innenfor kristen apologetikk i Norge» og «Fremme internasjonalt samarbeid innenfor kristen apologetikk».

– Det er vår strategi at vi skal samarbeide med andre, og det er på denne måten vi kan vokse, sier Karl-Johan Kjøde. KPK

Lærerstudenter utfordres av krav til religiøs nøytralitet

I den rykende ferske studentundersøkelsen som Laget har utført i samarbeid med Nordic Navigation, er 1.119 aktive kristne studenter spurt om deres tanker om kristen tro, studier og yrkesliv. På fredag ble den lansert på StudentFORUM, og nå er rapporten tilgjengelig for alle.

Lærerstudenter og studenter av pedagogiske fag var klart mest representert i undersøkelsen. Hele 23,4% av respondentene huket av for dette alternativet. Disse var tydelig indre motiverte, hvor de fleste (72,4%) oppga «meningsfullt» som den fremste årsaken til at de valgte sitt nåværende studium.

Når studentene ble spurt om å oppgi maks to utfordringer ved å være kristen på en fremtidig arbeidsplass, var lærerstudenter klart overrepresentert på «religiøs nøytralitet» med hele 73,0%, langt over snittet på 43,4%.

Lærere i dobbeltrolle

Funnene i denne undersøkelsen bekrefter de erfaringene som Laget har gjort seg i møte med lærere i den offentlige skolen de senere årene. Mange frykter mistenkeliggjøringen som følger av at deres kristne tro blir kjent på arbeidsplassen. Overfor kollegaer, men særlig i samtale med elever blir de usikre i møte med spørsmål om tro. Derfor er det ikke så overraskende at de i mindre grad enn resten vil være disponible for den dypere samtalen. Lærerne er også mindre tilbøyelig til å snakke åpent om tro (6,6% lavere enn snittet), og de skiller seg ut ved at de i mindre grad ser på det som en utfordring å stå opp for det som er sant og rett (9,5% under snittet).

Antall lærere som ønsker å stille opp som voksenkontakt for lokallag i Laget har også sunket de siste årene12. Det begrunnes gjerne med at dette setter dem inn i en vanskelig, om ikke umulig, dobbeltrolle. I undersøkelsen gjenspeiler dette seg i at kravet om religiøs nøytralitet løftes frem som lærernes desidert største utfordring i møte med yrkeslivet. En respondent uttrykte i undersøkelsen at «Lærarar har ikkje ytringsfrihet når det kommer til religiøsitet».

Lærerne er likevel betydelig mindre redde for å være alene som kristen (19,7%-poeng lavere enn gjennomsnittet). For å romme det religiøst mangfoldige Norge trenger vi en kompetanseheving rundt religiøse trosspørsmål. Men i første omgang vil åpenhet fremfor passivitet løse mye av problemet for både lærere og elever.

Høgskolelektor skeptisk til nøytralitet

Berit Nøst Dale, høgskolelektor på NLA Høgskolen, reagerer på det oppfattede nøytralitetskravet til Dagen 21.01.19.

Hun begrunner det med at skolens formålsparagraf gir et godt demokratisk grunnlag for verdipåvirkning i skolen som også kristne kan benytte seg av. Det er viktig at læreren kan være seg selv, så lenge man ikke forkynner, men det er helt greit å være åpen om sin egen tro på skolen.

— Skolen er ikke verdinøytral, understreker hun til Dagen.

(Lagsvenner er Lagets fastgivere. De investerer i neste generasjon og gjør skoleungdoms- og studentarbeidet vårt mulig ved å gi Laget trygghet til stabil planlegging. Lagsvenner inviteres jevnlig til frivillige samlinger med andre som er glade i Laget.)