P5031441_3.jpg
 
 

Innspill til høring om ”nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom”

 

I NKSS opplever vi stadig at rektorer nekter elever å starte lag på skolen sin. Vi mener dette er både diskriminerende og ikke i tråd med internasjonale konvensjoner som Norge har skrevet under på. Her er våre begrunnelser. 

 

Brudd på menneskerettighetene, artikkel 18, 19 og 20: 

Menneskerettighetene skal sikre at barn og unge skal få dyrke sin tro i egne fellesskap, også i offentligheten. Vi mener at når rektor nekter religiøs aktivitet i friminuttene, så er dette en innskrenkning av tros-, ytrings-, og organisasjonsfriheten.  Det står blant annet at:  

Artikkel 18 - Enhver har rett til religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19 - Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding.

Artikkel 20 - Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

 

Brudd på barnekonvensjonen artikkel 14 og 15. 

Vi mener at når rektor nekter, så bryter dette også med barnekonvensjonen. Det står blant annet: 

14. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
1. Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

15. Organisasjonsfrihet
1. Partene anerkjenner barnets rett til organisasjonsfrihet og frihet til å delta i fredelige forsamlinger. 

2. Det kan ikke legges andre begrensninger på utøvelsen av disse rettigheter enn de som pålegges etter loven og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn offentlig trygghet, beskyttelse av offentlig moral eller beskyttelse av andres rettigheter og friheter.

I følge artikkel 14 punkt 3, og artikkel 15 punkt 2, kan altså bare rektor nekte religiøs organisert aktivitet i friminutt hvis det henvises til lov. I Norge finnes det ikke en relevant lovgivning for dette som rektor kan vise til.

 

 

Signaleffekt

Når elever ikke får lov til å ha religiøs aktivitet på skolen sin, er det et signal om at troen ikke er velkommen i det offentlige rom. Troen er noe som må holdes hemmelig og skjult. Dette mener vi er svært uheldig.

Diskriminering

Hvis noen aktiviteter som er kulturelle eller politiske skal være lov, mens religiøs aktivitet ikke skal være lov, mener vi at dette er klart diskriminerende. Kulturelle og sosiale organisasjoner opplever ikke samme motstand mot organisering i skolen.   

Mangfold

Hvis vi ønsker et samfunn med mangfold, er det naturlig at dette også gjelder religiøs aktiviet. Noen snakker om et livssynsnøytralt samfunn, men det går ikke an å være nøytral - enten opplever elevene at Gud er velkommen, eller så opplever de at Gud ikke er velkommen. Religiøs aktivitet i det offentlige rom er forøvrig i tråd med Stålsett-utvalgets 8 grunnleggende prinsipper. De konkluderer med at vi ikke ønsker et livssynsnøytralt-, men et livssynsåpent samfunn. 

Polarisering og radikalisering

Ved å si at religiøs aktivitet i friminuttet ikke er velkomment, vil det lett oppstå et fiendebilde. Samfunnet er imot min tro. Dette vil være med å gi grobunn for isolering og radikalisering. Det er langt klokere å gi rom for religiøs aktivitet på skolen som er en arena der man kan veilede og korrigere uønskede former og holdninger.  En slik veiledning og korrigering vil motvirke ekstremisme.

Skape frivillighet i fremtiden.

Vi tror at hvis ungdommer lærer å organisere seg og ta ansvar som unge, så vil dette være med å bygge frivillighets-Norge. Ved at de også får mulighet til å få veiledning og oppmuntring av de voksne rundt seg, vil de vokse og bidra til et godt samfunn i fremtiden. NKSS har i over 90 år sett hvordan lederverv i lokallag på skoler har skapt sunn lederutvikling og samfunnsengasjement for flere tusen ungdommer. 

Ulik behandling fra skole til skole.

Vi har en klar forståelse av at når rektorer begrunner hvorfor de ikke tillater frivillig religiøs aktivitet på skolen sin, så er dette ofte svakt fundert. Vi mener at det i mange tilfeller er avgjørende hvem som er rektor, og ikke objektive kriterier. 

Retningslinjer som hjelp til rektor

Vi forstår at det kan være vanskelig for rektorer å orientere seg i et mangfoldig samfunn med frykt for radikalisering og usunne grupperinger. Nasjonale retningslinjer vil hjelpe rektorer til å vite hva som er klokt i møte med livssynsorganisasjoner på skolen. Vest-Agder fylkeskommune har utarbeidet slike retningslinjer for sine videregående skoler. 

 

Konklusjon

Som konklusjon mener vi at det er svært problematisk at rektorer har adgang til å nekte elever religiøs aktivitet i skolen. Elever opplever sin tro lite velkommen og at de må gjemme bort denne i møte med andre mennesker. Vi synes det er alvorlig at den praksis som nå råder bryter med både menneskerettigheter og Barnekonvensjonen.